Hemmeligheten bak Detektor

Husker du 2000-filmen Detektor, med manus av Erlend Loe? Her er en oppfølger til gårsdagens Loe-post: Gravesaken «Derfor ble Detektor en suksess (i tillegg til at det er en god film)».

Detektor er allerede en suksess, mye takket være en bevisst og vellykket markedsføringskampanje. Spesielt Erlend Loe fikk kjørt seg i forkant av premieren.

Publikumstallet nærmer seg 200.000 og inntektene har passert ti millioner kroner. Men trodde du at Detektor bare ble slengt opp på kinolerretene, mens folkene bak krysset fingrene i håp om gode anmeldelser?

– Produsent Edward A. Dreyer visste tidlig hva slags film han ville lage og hvem han hadde lyst til å lage den for. Filmen måtte naturligvis holde mål, men vi la ned mye planlegging i hvordan filmen skulle presenteres, forklarer Stine Helgeland, markedsansvarlig i Sandrew Metronome, som distribuerer Detektor.

Ingen revolusjon
Detektor er en debutantfilm. Hele 15 av de involverte i Detektor hadde ingen bakgrunn fra spillefilm, deriblant både regissør Pål Jackman, manusforfatter Erlend Loe og produsent Dreyer, fortsetter Helgeland.

– Vi ville for all del ikke slå oss på brystet og utbasunere ting som ”Nå kommer den nye generasjonen filmskapere og vi skal vise dere hvordan norsk film skal lages”. Budskapet vil ville ha fram gikk mer mot «vi er debutanter, vi har hatt det hyggelig sammen og så håper vi at vi har klart å lage en fin film”, fortsetter Helgeland.

Med denne tanken i bunn satte Dreyer og Helgeland i gang en markedsføringskampanje, som var så vellykket at Detektor er blitt utropt til en av de best markedsførte filmene i nyere norsk filmhistorie. Markedsføringsbudsjettet var ikke større enn ved andre filmer distributøren velger å satse på.

Her er noen av triksene som lurte deg på kino:

* Sandrew Metronome valgte tidlig ut medier selskapet mente passet for målgruppene og verdiene Detektor skulle spille på. Dagbladet og NRK P3 fikk tilbud om flere eksklusive forhåndssaker; bare Dagbladet trykket 38 saker om Detektor før filmen hadde hatt premiere. Men med hyperaktuelle og populære navn som Erlend Loe, Pål Jackman, Mads Ousdal og Harald Eia på rulleteksten var presseoppmerksomhet aldri noe problem.

* En internettside ble lansert tidlig i juni med konkurranser og materiale fra filmen. Man kunne også registrere seg for å få tilsendt oppdatert informasjon.

* Flyere ble delt ut på Norwegian Wood og Øyafestivalen, mens kafeer og badestrender i de største byene ble tapetsert med plakater.

* I juni plukket produsent Dreyer ut Bertine Zetliz’ ”Adore Me” til bruk i filmen, noe som førte til fin felles drahjelp. En Detektor-cd var også planlagt, men ble skrinlagt (filmmusikken vil forøvrig følge med den kommende dvd-utgaven av filmen).

* På Quartfestivalen var det manusopplesning med Erlend Loe, foredrag om det å være skuespiller av Harald Eia og en lukket forhåndsvisning. Slik traff filmen tidlig musikkjournalister, festivalgjengere og andre trendnisser. Jungeltelegrafen var trommet i gang.

* Flere stunts mot studentmiljøene ble gjennomført. Loe, Jackman og Dreyer ble sendt ut på en liten norgesturné for å møte lokalpresse, kinosjefer og studenter. Erlend Loe leste høyt fra manus for studenter på universitetene i Tromsø, Bergen, Trondheim og Oslo.

* Erlend Loes manus ble gitt ut av Cappelen og lagt ut for salg fire dager før premieren.

* Flere konkurranser ble holdt i samarbeid med blant annet Spray og Netcom. 150 vinnere fikk se en lukket førpremiere av filmen på internett, noe som ikke var helt vellykket, men som i det minste førte til enda flere avisskriverer. Og dagen før premieren kunne man rote rundt med detektor i en sandkasse på Youngstorget, i samarbeid med Norsk Detektorklubb. Erlend Loe stilte opp med høytlesning.

* Studentene ble sett på som en så viktig målgruppe at premieredatoen bevisst ble lagt til 25. august, dato for både skole- og semesterstart. I tillegg delte man ut Detektor-effekter i form av kladdebøker, blyanter og viskelær.

* Filmfestivalen i Haugesund ble ansett som langt mindre viktig enn semesterstart. Detektor hadde premiere uka før Haugesund-festivalen, og unngikk dermed å konkurrere om oppmerksomheten med Aberdeen, Da jeg skjøt Jesus … med sprettert og Liv Ullmanns Troløs. Detektor ble dermed anmeldt i alle landets aviser på premieredagen, ikke flere uker før slik tilfellet var med høstens tre andre norske filmer.

Ingen strafferunder
– Konklusjonen er at man må spille på 20 hester for at ti skal gå inn, men stort sett er vi veldig fornøyde, sier Helgeland.

– Vi ville få fram at Detektor er en lett tilgjengelig, morsom og underholdende film og ingen hypereksistensiell affære. Publikum må passere en ekstra terskel når det gjelder norsk film; hadde det vært skiskyting måtte norsk film ta strafferunder allerede før start.

Et av de få problemene med markedsføringen av Detektor var at kombinasjonen Harald Eia og Erlend Loe ga mange forventninger om en hylende morsom komedie. Detektor er morsom, bevares, men det er ingen komedie. Eller for å gi det siste ordet til Erlend Loe:

Detektor er hypet opp som en kul film laget av kule mennesker, men det er jo egentlig en litt trist film, sa han til Aftenposten i sommer.

[2011-kommentar: Jeg må innrømme at jeg ikke husker hvor denne saken ble trykket. Det var i en slags festivalavis, for en filmfestival, HitAwards eller noe slikt.]

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..

%d bloggere like this: