Machine Head er tilbake med solide Unto the Locust, en solid utfordrer til Mastodons The Hunter om tittelen «årets metalbum». Tirsdag 1. november spiller de på Sentrum Scene. Her er min eneste anmeldelse av bandet.
Machine Head
Through the Ashes of Empire
Roadrunner Records/Bonnier Amigo 2003
5/6
”On your grave I will stand”, snerrer Robb Flynn i ”In the Presence of My Enemies”. Og i en metalverden der flere av bandene som slo gjennom på midten av 1990-tallet sliter tungt med å holde seg vitale (Limp Bizkit, Staind og Coal Chamber for å nevne noen), er Machine Head tilbake for fullt.
Fansen hadde vel begynt å miste håpet etter den ambisiøse, kunstneriske floppen Supercharger fra 2001, men her vender bandet tilbake til røttene fra den voldsomme debuten Burn My Eyes (1994). Det vil si en mørk fusjon av ustoppelig thrash metal og dype numetal-gitarer og -harmonier – fremført med brutal presisjon og beinharde riff.
Jeg har bare hørt en umastret kopi, men det skinner klart gjennom at Machine Head igjen er med i kampen om metaltronen. Eldre fans av Slayer, Metallica og Pantera kan bruke Through the Ashes of Empire som lakmustest på om de fortsatt har like barsk musikksmak.
