Torsdag 3. november feirer Martin Hagfors sin andre soloplate, I Like You, med konsert på Mono. Hagfors forbindes som regel med countryrock og kritthvite singer/songwritere, men hjertet hans banker også hardt for soul og rhythm’n’blues. Vi ba ham trekke fram fem favorittlåter.
FOTO: KIM HIORTHØY
Jeg har tidligere omtalt en haug med Hagfors’ utgivelser med band som Home Groan og HGH her, og sjekk ut om han skal spille konsert i nærheten av deg her. Sjekk for all del også ut de eksklusive opptakene av alle mulige slags artister han legger ut her.
1. Gil Scott-Heron: «Washington, DC» fra Moving Target (1982).
– Jeg var tidlig fan av Gil Scott-Heron, og fikk oppleve ham live flere ganger i Boston, New York og nylig i Oslo. Albumet Moving Target, som denne er hentet fra, kom ut et par år etter at jeg «oppdaget» han. En av yndlingsplatene jeg har med ham er for øvrig uten musikk, The Mind of Gil Scott-Heron.
2. Sugar Blue: «War Zone» fra Cross Roads (1980).
– Sugar Blue er idag en bluesartist, men tidlig i hans solokarriere var han en banebrytende musiker som gjorde sjangertilhørighet irrelevant. «War Zone» er en av de feteste låtene jeg kjenner til, og hans samarbeid med hippe franske jazzmusikere og først og fremst Cecilie Savage står som en påle i min musikalske bevissthet.
– Det er ingen video å oppdrive, men låta finner du hos iTunes. Ni godt anvendte kroner! Jeg har kjørt lyd for han i Boston, og kommer til å legge ut en konsert med ham på www.weeklyleaks.net
3. Curtis Mayfield: «Billy Jack» fra No Place Like America Today (1975).
– Jeg har en halvhyllemeter med Curtis Mayfield med og uten The Impressions hjemme, men en låt jeg virkelig digger, og da særlig produksjonen, er «Billy Jack». Tørrere, kulere soul kjenner jeg ikke til.. det ligger en live versjon på youtube men den er bare grei…
4. Etta James: «I’d Rather Go Blind» fra Tell Mama (1968).
– Etta er noen av de kuleste jeg har opplevd live. Jeg kjørte lyd for henne i Boston, og har lagt ut en konsert med henne på www.weeklyleaks.net. Jeg var ung, og hun kalte meg «a bright eyed bushy tailed cat». Hun lå og vrei seg på scenegulvet med hele sin tyngde, og hadde selvironi nok til å heve seg over bitterhet og sin stoffavhengighet.
5. Taj Mahal: «Clara (St Kitts Woman)» fra Mo’ Roots (1974).
– Mo’ Roots er en topp ti-plate for meg, og «Clara» er en utrolig kul låt som smelter Karibia med cajunsoul. På låta fraserer Taj helt sinnsykt kult. Dette er en kjærlighetssang til bestemor, kan det bli vakrere?
Øyvind Holen 