Kategorier
Musikk

Bill Callahan: Lakonisk gneldring

Fredag 18. november blir det konsert med Bill Callahan i Kulturkirken Jakob. Jeg har aldri blitt noen stor fan av verken soloplatene hans eller de tallrike med bandet Smog, noe vel også denne anmeldelsen bærer preg av.

Smog
Supper
Domino/MNW 2003
3/6

Lite nytt på Smog-album nummer 11.

På sitt beste er Bill Callahan et navn å nevne i samme åndedrag som Will Oldham, Jim O’Rourke og Jason Molina (Songs: Ohia), men gang på gang viser det seg at Callahan for sjelden er på sitt aller beste.

Hans ellevte album som Smog siden 1992 byr på flere gode låter og lakonisk humor i tekstlinjer som “when they make the movie of your life, they gonna have to ask you to do your own stunts”. Men samtidig blir du fort trett av hans Lou Reed-gneldrende stemme, tørre gitarspill og lave arrangementsambisjoner.

Når han her prøver seg på rike doser 70-tallsinspirert rock ’n’ roll blekner resultatet sammenlignet med O’Rourkes langt mer vellykkede Insignificance eller The Magnolia Electric Co av Songs: Ohia.

Det spørs om Callahan hadde tjent på å øke ambisjonsnivået isteden for å pumpe ut nye album i rask rekkefølge.

Opprinnelig publisert i Bergens Tidende.

Av oyvindholen

Father, journalist, author, and journalist in D2/Dagens Næringsliv (www.dn.no).

Ett svar på “Bill Callahan: Lakonisk gneldring”

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..