Til synthhimmelen med Junior Boys

Lørdag 19. november spiller Junior Boys på Jæger. Her er min anmeldelse av deres feiende flotte andrealbum So This Is Goodbye.

Junior Boys
So This Is Goodbye
Domino/Playground 2006
5/6

Svulstig og minimalistisk synthpop.

Melankolsk synthpop har gjort comeback på 2000-tallet, båret fram av Röyksopp, tyske The Notwist og amerikanske The Postal Service. Sistnevnte hobbyprosjekt for Ben Gibbard (Death Cab For Cutie) og Jimmy Tamborello (Dntel) har vært spesielt viktig – med lang levetid og imponerende platesalg i USA å vise til.

Kombinasjonen av kjølig elektronikk, følsom indiepop og ekko av gamle helter som Pet Shop Boys og New Order har vært dynamitt, og indieelektronika er i ferd med å bli en levedyktig sjanger.

Canadiske Junior Boys meldte seg på med 2004s Last Exit, og selv om Johnny Dark har overlatt Jeremy Greenspan til seg selv (og tekniker Matthew Didemus) siden sist, er dette melankolsk og melodiøs synthpop det er lett å like. Greenspan synger affektert og svulstig, mens musikken er et minimalistisk møte mellom 1980-tallet, futuristisk r&b og samtidselektronika.

Opprinnelig publisert i Bergens Tidende.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..

%d bloggere like this: