Natalie Imbruglia oppsummerer

Hvor mange Natalie Imbruglia-låter bortsett fra  «Torn» kjenner du til? Nå oppsummerer hun karrieren på samleplata Glorious, og her følger min eneste anmeldelse, av tredjealbumet Counting Down the Days.

Natalie Imbruglia
Counting Down The Days
Brightside/Blue Sky Music/SonyBMG 2005
3/6

Proff pop uten livsgnist.

Sanger/skuespiller/modell Natalie Imbruglia lager pop på hiphopmanér. Hun skriver tekstene og overlater resten til proffene i britisk listepop.

Ti produsenter er involvert, deriblant radarparet Ash Howes og Martin Harrington (Kylie Minogue, Blue), veteranene Stephen Lipson (Pet Shop Boys) og Ian Stanley (The Human League, a-ha), samt indiekisen Ben Hillier (Doves, Blur).

Disse gode hjelperne gjør albumet til en fest for (engelske) radiofolk på jakt etter uprovoserende pop, mens den Coldplay-aktige singlen ”Shiver” sendte albumet rett inn på førsteplass i England. Men albumet er blottet for liv og fart, og lytteren pakkes inn i en stri strøm av trege og kjedsommelige ballader.

Imbruglia synger fint, men uengasjert, og hun lider av et aldri så lite Sissel-syndrom. For hva vil hun egentlig med talentet sitt? Dette er bare hennes tredje album siden debuten i 1998, og hennes sedate hobbyinnstilling til popbransjen gjør albumet like engasjerende som en helt grei ballade fra en Idol-deltager.

Opprinnelig publisert i Bergens Tidende.


Bonus: Trine Reins «Torn» (1996), gitt ut året før Imbruglias versjon.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..

%d bloggere like this: