Gravediggaz’ ikke så vanskelige andreplate

Andrealbumet til Gravediggaz er tidenes 22. beste Wu-Tang-relaterte album, ifølge Jubel.fm-redaksjonen. Her er min Klassekampen-anmeldelse fra 1997.


Gravediggaz
The Pick, The Sickle and the Shovel
Gee Street/V2 1997

Robert Diggs, alias The RZA, er i ferd med å bli hiphops viktigste kunstner. I 1997 dominerer mannen fullstendig hiphop, og Gravediggaz er nok et prosjekt han er innblandet i. Dette er faktisk den tiende glitrende hiphopplata mannen står bak siden Wu-Tang Clan debuterte helt på tampen av 1993. The Pick… er fullt på høyde, kanskje hakket bedre, enn Wu-Tang Clans andre plate.

Da Gravediggaz dukket opp med plata Niggamortis i 1994 var faktisk ikke RZA gruppas mest kjente medlem. Men Prince Paul, kjent fra Stetsasonic og som produsent av De La Soul, er i dag havnet fullstendig i skyggen. Faktisk er det knapt spor av han på plata.

I praksis er The Pick… enda en Wu-Tang-plate, men ikke så lang og mer fokusert enn Wu-Tang Forever. The RZA rapper og produserer, og hans protesjeer 4th Disciple og True Master tar seg også av mye av musikken. Men det er rapperne Poetic og Frukwan som bærer plata, med fantasifulle rim og engasjerende fortellinger.

I 1994 tok Gravediggaz gangstarappen til sin ytterste skanse, med ekstrem voldsfiksering og inspirasjon hentet fra skrekkfilm. I 1997 er gruppa langt mer seriøse og samfunnsbevisste. Men litt av moroa har forsvunnet i alvoret.

RZA-varemerkene er tydelig til stede; mystiske samplinger, skummel stemning, disharmoniske akkorder, strykere og andre snodige lydeffekter spres sparsommelig ut over sugende rytmer. Men i forhold til debuten Niggamortis blir man faktisk skuffet.

Den plata skilte seg voldsomt ut med sin humor, og en rapping så energisk og frenetisk at du kunne se for deg øyeepler komme trillende ut av skallene til de fire rapperne. I låter som «Bang Your Head» lånte Gravediggaz heavyrockens uttrykk og kraftige energi på en forheksende måte. Plutselig kunne man «headbange» til hiphop.

Niggamortis var en medrivende og annerledes hiphopplate, en verdig bror av den klassiske første Wu-Tang Clan-plata. The Pick… er en fullverdig oppfølger, men den samme energien er ikke til stede. Bare i «Pit Of Snakes» og «Elimination Process» klarer gruppa å følge opp det sinnsyke drivet. Men sammenligner man denne plata med resten av hiphopuniverset er den en sikker investering.

2 kommentar

  1. […] (Mer Wu-Tang Clan her , her , her, her , her og her.) […]

  2. […] Isteden får Hadens eksperimenteringslyst utløp gjennom andre kanaler. Han har spilt bass på Freddie Wadlings soloplate og bidratt på Handsome Boy Modeling School-plata, prosjektet til hiphoperne Dan the Automator (Dr. Octagon, Gorillaz, Deltron 3030) og Prince Paul (Stetsasonic, De La Soul, Gravediggaz). […]

Legg igjen en kommentar til Spain: Kjærlighetens apostel « Øyvind Holen Avbryt svar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..

%d bloggere like this: