Øyvinds julekalender, luke 6: Knøttene

Knøttene av Charles M. Schulz var en kulturell revolusjon i lite format, som i små, daglige drypp preget det amerikanske samfunnet gradvis og tålmodig over flere tiår.

2. oktober 1950 sto følgende stripe på trykk i noen amerikanske aviser. To små barn sitter på en trapp, mens en gutt nærmer seg. Den ene gutten sier: «Vel, der kommer gamle Charlie Brown. Gode gamle Charlie Brown. Jada! Gode gamle Charlie Brown.»

Så endrer ansiktsuttrykket seg fra undring til irritasjon, og gutten sier: «Som jeg hater ham».

Peanuts av Charles M. «Sparky» Schulz (Knøttene på norsk) var noe helt nytt da den dukket opp, og har ikke fått sin like siden. På overflaten var det en søt serie om små barn med runde hoder og en liten hund, men den var fylt med eksistensiell angst, visdom, filosofi og barnlig ondskap. Serien var blottet for voksne figurer, men var ment for voksne lesere med voksne problemer.

Peanuts (et navn Schulz alltid hatet, det var redaktøren hans som fant på det) har aldri fått anerkjennelsen den fortjener i Norge, og de fleste av oss kjenner lite til seriens storhetstid på 1950- og 60-tallet. Nå oppdaterer forlaget Fantagraphics oss med en komplett bokutgivelse av alle Schulz’ avisserier i kronologisk rekkefølge. Vi snakker om 25 bind på til sammen 7500 sider – utgitt over en periode på 12 år. Du trenger ikke alle bindene, men du bør i det minste skaffe deg noen bind fra 50-og 60-tallet.

Serien har ikke helt funnet toppformen i de to første bindene, men det tar ikke lang tid før Schulz er i gang.
Peanuts var en kulturell revolusjon i lite format, som i små, daglige drypp preget det amerikanske samfunnet gradvis og tålmodig over flere tiår. Seriens betydning er ypperlig beskrevet i flotte essays og tekststykker, som blir et opplysende korrektiv i kontrast til alle spinoffproduktene som kom til med årene.

Schulz skrev og tegnet stripen på egen hånd helt til han la ned pennen i januar 2000. 12. februar samme år døde Schulz – bare timer før hans aller siste avisstripe sto på trykk i amerikanske aviser. Livsverket var fullendt, og får presentasjonen det fortjener i dette bokverket.

Opprinnelig publisert i Bergens Tidende i 2004.