RZA for de innbitte

RZA as Bobby Digital in Stereo og Ghost Dog karret seg inn på Jubel.fms topp 24-liste. Her er tre RZA-album som ikke nådde opp.

(Mer Wu-Tang Clan her , her , her, her , her og her.)

The RZA/Big Cap
Wu-Tang Mix
Wu-Tang Records/MNW 2000

2000 har vært et avslappet år for Wu-Tang Clan, sammenlignet med tidligere år hvor klanen slapp rundt en utgivelse i måneden. Men denne utgivelsen er et lite glipp tilbake til gamle dagers unødvendige overflod, en slags ”nestbest of”-samling mikset av sjefen RZA og Big Cap.

Med tanke på hvor viktig rolle ”mixtapes” har i hiphopkulturen, er det rart hvor få essensielle hiphopmiksplater som fins. Funkmaster Flex ga ut den første cd-utgivelsen i 1995, og solgte sterkt nok til to oppfølgere, men markedet har på ingen måte eksplodert på samme måte som i techno, trance og house.

Hva får vi her? En miks av nye låter, klassikere og obskure Wu-Tang-spor, krydret med litt effekter og hojing fra mikserne. For deg som ikke har kastet deg over klanens soloplater eller klanens adopsjoner som Royal Fam, Killarmy, Wu-Syndicate, Shyheim og Ruthless Bastards (jo da, de heter det) er dette en småmorsom innføring i klanens indre kretser.

Men miksen er høyst middelmådig, og dette er nok bare for gruppas mest innbitte fans. Jeg likte den litt, men jeg kan også snakke lenge om de skjulte kvalitetene hos Killarmy.

RZA
The World According to RZA
Virgin 2003
3/6

Når hjernen i Wu-Tang-Clan vil vise at hiphop er et globalt fenomen spisser man ørene, men dessverre var nok denne musikalske jordomseilingen morsommere for RZA enn oss platekjøpere.

RZA-sjefen var i Stockholm for to år siden og spilte inn tre spor med norske Diaz (omtalt i cd-heftet som Norges mest populære rapper!) og svenskene Feven og Petter. Wu-sjefen har også fått med seg tyske, franske, engelske, kamerunske, italienske og tyrkiske rappere. Det burde ha blitt festlig, men er skuffende uengasjerende.

Franskmennene stjeler showet med blant andre energiske Saïan Supa Crew og den fransk-kamerunske kvinnelige rapperen Bams, men ellers blir det mye kuriøst eller tradisjonelt.

På 90-tallet fikk jeg gledesrykninger av tanken på et helt album produsert av RZA, men den tiden er dessverre forbi. Enten viser mannen svært få tegn på fornying eller så har han gravd fram gammelt materiale fra Wu-lageret. Resultatet er uansett skuffende grå postkort fra globetrotteren RZA.

Opprinnelig publisert i Dagsavisen.

RZA
Birth of a Prince
Wu-Records/Sanctuary/VME 2003
3/6

Timeglasset renner ut for Wu-Tang-bossen.

Jeg skulle gjerne vært flue på veggen i en samtale mellom Quentin Tarantino og Robert «The RZA» Diggs. De deler interessen for kungfu-filmer, asiatisk action, blaxploitation, ultravold og svart musikk og slang.

På hver sin side revolusjonerte de Hollywood-film og hiphop midt på 90-tallet med Pulp Fiction og Wu-Tang Clan. RZA har hjulpet til med musikken til Kill Bill, og samtidig gir han ut sin første soloplate som «bare» RZA (etter et Prince Rakeem-ep, to Bobby Digital-plater, Ghost Dog-filmmusikken og The World According to RZA).

Det er alltid stas å høre RZAs produksjoner, men som solorapper er han sin egen største fiende. For på tross av hans mest personlige tekster noensinne, og en lang rekke Wu-gjester, blir hans særegne stemme og pølsevev som «toxy off Grey Goose vodka shots of hypnotic» slitsomt gjennom 16 spor. Dette er soloplaten RZA burde ha gitt ut midt på 90-tallet, men i 2003 er tiden i ferd med å løpe fra ham.
Dessverre.

Opprinnelig publisert i Bergens Tidende.