Øyvinds julekalender, luke 12: Enki Bilal og Aleksandar Zograf

To serbiske serieskapere takler hjemlandets oppløsning på høyst forskjellig vis.

Serberne Enki Bilal (f. 1951) og Aleksandar Zograf (eg. Sasha Rakezic, f. 1963) behandler begge Jugoslavias oppløsning i tegneserieformat, men teknikk, tematikk og sjangervalg avslører store generasjonsforskjeller. Bilal flyttet til Paris som niåring, der han ble en del av den innflytelsesrike klikken rundt antologien Métal Hurlant på 1970-tallet, mens Zograf vokste opp i Pancevo, en industriell småby i utkanten av Beograd.

Og der Bilal slo seg opp som en av de mest kunstnerisk ambisiøse i den episke, franske albumtradisjonen, med sterke innslag av surrealisme og symbolisme, ble Zograf påvirket av først Walt Disneys univers og senere den røffe streken og jordnære sosialrealismen til amerikanske undergrunnstegnere. Med dette som bakgrunn er det ikke minste rart at de to serieskaperne behandler traumene etter krigen i hjemlandet på høyst forskjellig vis.

Dystopisk science fiction
Bilals komplekse Monster-tetralogien (1998-2007), i sommer utgitt samlet på norsk, er dystopisk cyberpunk i den storslåtte og svulstige tradisjonen vi husker fra forrige boom med oversatte voksenserier på 1980-tallet. Da ble flere av Bilals mørke serier i samarbeid med manusforfatter Pierre Christin oversatt, men Monster-tetralogien har mer til felles med en annen bauta fra samme epoke.

I likhet med John Difools eventyr av Alejandro Jodorowsky og Jean «Moebius» Giraud er dette komplisert og ambisiøs science fiction, nedtynget i symbolisme, storpolitikk og religion. Historiens frø sås når tre nyfødte babyer mister sine foreldre i Balkan-krigens første dager, og 30 år senere – i 2027 – trekkes denne trioen igjen mot hverandre mens verden trues av en terroristallianse av ekstremister fra jødedommen, kristendommen og islam. Samtidig stjeles showet av den mystiske Optus Warhole, en miks av nådeløs terrorist, forrykt popkunstner og et vesen med sin helt egen agenda.

Bilal debuterte som manusforfatter med den mesterlige Nikopol-trilogien, men rent dramaturgisk og språklig er Monster-tetralogien noe seigere materie. Det er ikke mangel på originale ideer, fortellermessig vågemot og fascinerende karakterer, men historien spriker i vel mange retninger og skjemmes av pretensiøst språkbabbel som «Nike er et sted utenfor mitt kubiske rom, i et annet univers, uhåndgripelig, men likevel i stand til å skape et tomrom i meg».

Tegnemessig viser derimot Bilal igjen at han er i verdenseliten, der han løsner på realismen til fordel for en strek som blir stadig mer surrealistisk og ekspressiv etter hvert som historien skrider fram.

Dagbok fra Serbia
Aleksandar Zograf er ikke i nærheten av tegneferdighetene eller fortellerambisjonene til Bilal, men lener seg på en røff, personlig og karikert svart/hvitt-stil i amerikansk undergrunnstradisjon. Han er påvirket av den selvbiografiske bølgen fra Nord-Amerika, og forteller nøkternt om hverdag og drømmer, men i motsetning til mange av sine kolleger over Atlanteren har han faktisk noe å fortelle.

I 1993 begynte han å tegne små vignetter fra hverdagen i skyggen av den blodige borgerkrigen, og idet Nato lot bombene regne over hjembyen og resten av Serbia i 1999 giret han opp med ukentlige stripeserier og hyppige e-poster.

Samlingen Regards from Serbia er en tegnet dagbok fra krigsårene, men dessverre føler Zograf litt for ofte at han bør tre inn i rollen som nyhetsformidler, analytiker og kommentator. Han er ingen av delene, men er klart best når han lar storpolitikken fare til fordel for svart humor og små episoder fra den surrealistiske hverdagen i et land som er rammet av krig og omverdenens motvilje.

Zograf og Bilal viser at både jordnær realisme og høytflyvende science fiction kan gi like verdifull innsikt i en krig som fortsatt kan virke uforståelig, men de beste tegneseriene om oppløsningen av Jugoslavia er fortsatt bøkene til den maltesisk-amerikanske tegneseriejournalisten Joe Sacco: Safe Area Gorazde (2002), War’s End (2005) og The Fixer (2004).

Enki Bilal
Monster-tetralogien
Serieverket/Egmont Serieforlaget 2007

Aleksandar Zograf
Regards from Serbia: A Cartoonist’s Diary of a Crisis in Serbia
Top Shelf Productions 2007

Bonus: BT-anmeldelse av Monster-tetralogien.

Enki Bilal
Monster-tetralogien
Serieverket/Egmont Serieforlaget 2007
5/6

En mester tester sitt publikum.

Fransk-jugoslaviske Enki Bilal huskes i Norge for sitt samarbeid med Pierre Christin i forrige bølge med voksenserier på 1980-tallet. Den komplekse Monster-tetralogien (1998-2007) er definitivt et barn av Métal Hurlant-generasjonen som slo seg opp på 1970-tallet. I likhet med Jean «Moebius» Giraud, Philippe Druillet og Alejandro Jodorowsky skygger Bilal unna jordnær realisme til fordel for ambisiøs science fiction nedtynget i symbolisme, storpolitikk, religion og bisarre innfall.

Her møter vi tre barn som knyttes sammen da de blir foreldreløse i den jugoslaviske borgerkrigens første dager, og som 30 år senere finner hverandre igjen i skyggen av den mystiske Obscurantis-ordenen, som forsøker å utslette verdenshistorien, og den spinnville kunstneren Optus Warhole, som forsøker å viske vekk forskjellene mellom performance og massedrap.

I mesterverket Nikopol-trilogien overbeviste Bilal som manusforfatter. Denne gangen er cyberpunkmaterien hans noe vanskeligere å få tak på, men serien holder til målstreken på grunn av streken, der Bilal løsner på den realistiske snippen i et uttrykk som dras i retning det surrealistiske og ekspressive.