Wu-Tang Clan: Stjeler fra kulturens søppelbøtte

Året var 1997, Wu-Tang Forever gikk rett inn på sjetteplass på VG-lista og et fulltallig Wu-Tang Clan skulle spille på Kalvøya. Da rydda Klassekampen to sider til denne saken.

Jeg var selv på plass på Roskilde for å se gjengen, men etter konserten på Hultsfredfestivalen ble både Roskilde- og Kalvøyakonserten avlyst. Jeg har sett Raekwon, Ghostface og GZA/Genius live, men aldri klanen samlet [Edit: Jeg så dem på Primavera-festivalen i 2013, men uten Method Man, Raekwon og Cappadonna].

Hiphopgruppa Wu-Tang Clan er blant 90-tallets viktigste musikere. Gruppas hjerne, produsent og rapper Robbert Diggs, alias The RZA, er en viktig trendsetter innen popmusikken. Og inspirasjon henter han i kulturens søppelbøtte.

Tilsynelatende fra intet dundret den ni mann sterke hiphopgruppa Wu-Tang Clan inn på sjetteplass med sin andre plate Wu-Tang Forever. Nå kommer gruppa som har forandret popmusikken til årets Kalvøya-festival 28. juni.

I 1993 dukket sju ukjente rappere fra Staten Island, New York opp under navnet Wu-Tang Clan. Ingen plateselskaper var interesserte i gruppa som ga ut sin første single Protect Ya Neck på eget selskap, men dette forandret seg raskt. Debutplata Enter the Wu-Tang (36 Chambers) har solgt godt over én million eksemplarer, og er fortsatt blant BMGs mest solgte titler i Norge – over tre år etter at den ble utgitt. Wu-Tang Forever er gruppas andre plate, men siden 1993 har gruppas produsent Robert Diggs, The RZA, produsert godt over 150 låter.

En etter en kom nemlig gruppas medlemmer med soloplater på forskjellige plateselskap. Method Man, Ol’ Dirty Bastard, Rakekwon og Genius/GZA kom alle med solide plater i 1995. Soloplatene kretser rundt en av Wu-Tang Clans ni medlemmer, men de åtte andre deltar også i stor grad.

Ghostface Killah er foreløpig sistemann ut med Ironman, en av fjorårets beste plater. De siste tre medlemmene, U-God, Inspectah Deck og Master Killa, er også på vei med egne plater (2011-kommentar: Jeg glemte visst The RZA i farta, som ennå ikke hadde solodebutert. Det er mulig jeg trodde han hadde gitt ut et album som Prince Rakeem, og ikke bare en ep).

Disse soloplatene har økt interessen rundt gruppa, og er hovedgrunnen til at interessen nå er så stor.

Innflytelse
Wu-Tang Clan slo ikke bare ned i hiphopmiljøer, gruppas musikk har hatt stor innflytelse på de store avarter innen popmusikken. Da Enter the Wu-Tang kom i 1993 var musikkpendelen i ferd med å svinge mot velprodusert og melodiøs hiphop med sangbare refreng. Lufta var gått ut av den støyende grungeballongen, og pop og hiphop var flink, vellydende og glatt. Björks Debut og Snopp Doggy Doggs Doggystyle var typiske 1993-plater, perfekt utført med glinsende og fengende vellyd.

Men Wu-Tang Clan hørets rett og slett jævlig ut: Skeive rytmer, sju karer som maste om kapp, minimal melodi og rufsete samplinger fra glemte soulslagere og asiatiske kungfu-filmer. Produsent The RZA ønsket seg tilbake til tida da hiphop ble spilt inn på dårlig utstyr i støvete kjellerhøl, og Enter the Wu-Tang høres framfor alt møkkete, skummel og spontan ut. Plata ga en høyst nødvendig innsprøyting av energi og dysterhet til en glatt hiphopscene.

Spol fram til 1994/1995. Særingen Geoff Barrow når ut til et forunderlig stort publikum med sitt band Portishead og plata Dummy. Han forteller at han henter svært mye fra musikken til The RZA. Etter det kommer Tricky med Maxinquaye, en klaustrofobisk, dyster og skakk hiphopplate. Tricky samarbeider med The RZA og gruppa Gravediggaz på en singel, og forteller at Wu-Tang Clan er blant hans favoritter.

I 1997 er The RZA fortsatt et hett navn, og skal samarbeide med superstjernene Björk og Beck. I tillegg har Ol’ Dirty Bastard jobbet med Mariah Carey, Method Man fikk en hit med «You’re All I Need To Get By» (den flotteste rapballaden siden LL Cool Js «I Need Love»), mens Genius/GZA har remikset band som Jon Spencer Blues Explosion.

Fantasi
Men egentlig begynte det hele i barndommen til Robert Diggs, The RZA, som selv karakteriserer sin musikk som «trommer med rare lyder til». Foruten RZAs spøkelsesaktige og effektfulle musikk og rappernes spenstige og svært dyktige ordsjonglering, skyldes Wu-Tang Clans suksess deres stadige evne til å fornye seg.

Det er fantasien til Diggs som har utviklet Wu-Tang Clan til noe mer enn en hiphopgruppe. En fantasi som er påvirket av all slags søppelkultur: Billige tegneserier, kungfu- og gangsterfilmer, dataspill og konspirasjonsteorier. Da Diggs var ti år gammel i 1979 gjenskapte han superhelttegneseriene han slukte, og blandet det med elementer fra kungfu-filmer og den gryende musikkformen hiphop til sine egne historier.

I 1997 presenterer Wu-Tang Clan seg som en gruppe superhelter med overmenneskelige krefter, som bor i superhelthuset Wu-Mansion. Musikken er krydret med dialog og musikk fra asiatiske kungfu-filmer dubbet til engelsk, og platas konsept er hentet fra konspirasjonsteoriene til radikale svarte muslimer i USA. Gruppa klarer å sause sammen alt sammen til noe helt nytt og eget.

Her er et utvalg av det The RZA har gravd fram fra kulturens søppelkasse:

1) Asiatiske kungfu-filmer.
Medlemmene i gruppa er barndomsvenner, og slo ihjel mye tid i slitne kinoer, med opptil ni timer lange filmmaraton. Kungfu-filmer sto høyt på ønskelista, og gruppas debutplate var i hovedsak bygget rundt elementer fra asiatisk film og historie.

I asiatiske myter hører man historier om buddhistmunkene fra Shao Lin, som utviklet en kampform med Wu-Tang-sverdet. Denne Wu-Tang-klanen gikk under, men legenden forteller at de skal vende tilbake for å styre universet.

Wu-Tang Clan har omdøpt sitt hjemsted Staten Island til Shaolin Island, og har i hovedsak hentet inspirasjon fra fargerike filmer som Shaolin vs Wu-Tang, Master Killer og Return of the Bastard Swordsman. Gruppas medlemmer sammenligner sine rapteknikker med kungfu-teknikker, og musikken er hele tiden krydra med musikk og sitater fra slike filmer dubbet til engelsk. Genius/GZAs Liquid Swords er bygd opp rundt dialog fra den japanske filmen Shogun Assassin, basert på den japanske samuraitegneserien Lone Wolf and Cub.

2) Krimfilmer og narkotika.
Mens ecstasy fanget en generasjon, og ble knyttet til musikkformer som house og techno i Vest-Europa, spredte crack seg blant svart ungdom i USA. Man kan spekulere mye om forskjellene mellom den livsglade og positive technomusikken i Europa, sammenlignet med den stadig mer paranoide, innadvendte og dystre hiphopen som utviklet seg i New York.

I alle fall har flere av medlemmene i Wu-Tang Clan livnært seg som narkolangere: Method Man og Raekwon har begge slitt med crackmisbruk, RZA har brukt «angel dust» og meskalin, mens hans og flere andre til tider har vært regelmessige gjester i fengselscellene.

Narkotika spiller i alle fall en stor rolle i tekstene og musikken til Wu-Tang Clan, selv om de i dag er mer moralske: «You can party your life away / Drink your life away / Smoke your life away / Fuck your life away / Dream your life away / Scheme your life away / ‘Cause your seeds grow up the same way» lyder advarselen til ungdommen i «A Better Tomorrow».

Mafiafilmer er også en gjenganger innen hiphop, men Wu-Tang Clan har tatt linja helt ut. På Raekwons Only Built 4 Cuban Linx framstår gruppa som Wu-Gambinos, en mafiainspirert familie tatt rett ut fra gangsterfilmene til Scorcese, De Palma, Leone og Coppola. Ikke overraskende går gruppa svanger med filmplaner.

3) Superhelttegneserier.
På Wu-Tang Forever framstår Wu-Tang Clan som superhelter hentet rett fra glorete tegneseriehefter. Plata kommer med multimedia på CD-Rom, hvor brukeren kan besøke gruppas tilholdssted Wu-Mansion. Wu-Tang Clan framstår med superkrefter, hemmelige identiteter, og minner svært om serieforlaget Marvels superhelter.

Marvel har en gruppe superhelter (Iron Man, Captain America, Hulk med flere) som samlet opererer som The Avengers, og holder til i Avengers Mansion. Avengers har sitt eget serieblad, men gruppas viktigste medlemmer har også sine egne blad. De samles iblant for å kjempe mot de virkelig onde kreftene i verden. På samme måte opererer Wu-Tang Clan samlet ved spesielle tilfeller, mens medlemmene gir ut soloplater. Method Man og Ghostface Killah opererer også med aliasene Johnny Blaze (Ghost Rider) og Tony Stark (Iron Man), to superhelter fra Marvels univers.

4) Amerikansk islam og konspirasjonsteorier.
The RZA ble introdusert for den ekstreme amerikanske utgaven av islam på 80-tallet. Five Percent of Islam, eller «the five percenters», har sitt utspring i The Nation of Islam som sprang ut fra de svarte gettoene i USA på 1930-tallet. Dette var en blanding av islam, jødisk tro, science fiction og frimureri. Blant annet ble det hevdet at hvite ble skapt som følge av et medisinsk eksperiment utført av en forrykt svart vitenskapsmann.

Nation of Islam havnet i problemer etter drapet på Malcolm X og dødsfallet til grunnleggeren Elijah Muhammed. Fem-prosenterne er en utbrytergruppe derfra, som mener 85 prosent av verdens befolkning er mentale slaver, ti prosent styrer disse «slavene», mens de siste fem prosent er de eneste som kjenner sannheten og Gud.

Wu-Tang Forever er løst basert på en nær framtid, der jorda er i ferd med å gå under, som en følge av at FN har spredt sykdom over jorda, og ønsker å ta over kontrollen. Småbarn blir utstyrt med strekkoder, og en mystisk gruppe som kaller seg Illuminati kommer fram i lyset som de virkelige herrene på jorda. Det eneste som står mellom konspirasjonen og jordas skjebne er ni mann som har det i kjeften: Wu-Tang Clan.

5) Svart amerikansk musikk.
Som all amerikansk hiphop baserer også Wu-Tang Clan seg på en del samplinger fra eldre, svart amerikansk musikk. Men The RZA går langt utenom de utbrukte sporene fra George Clinton, James Brown og Zapp. Han henter fra Gladys Knight, The Charmels, The Emotions, gamle standardlåter som «Motherless Child», kungfu-filmer, moderne action fra John Woo, gangsterfilmer, klassisk musikk og en mengde annet. Han er også dreven til å skape riktig skumle pianoriff på egen hånd.

Man skal kanskje ikke ta Wu-Tang Clan altfor alvorlig, men sikkert er det i alle fall at gruppa har skapt noe av den mest spennende musikken på 90-tallet. Om Wu-Tang Forever skal jeg kort nevne at den er litt lang, og noe av energien fra debuten savnes. Men jeg kommer nok til å spille den i stykker, slik jeg har gjort med alle de andre Wu-Tang-platene.

Og nå har jeg ikke sagt så mye om tekstene, men de fortjener nesten en artikkel for seg, og er verdt å studere nærmere. Med unntak av noe forsteinet kvinnesyn er Wu-Tang Clan blant dagens ypperste ordkunstnere. Nysgjerrige lyttere bør likevel starte med debuten Enter the Wu-Tang fra 1993, før de begir seg lenger ut i Wu-Tang-universet.

Opprinnelig publisert i Klassekampen 26. juni 1997.