Road to Perdition – femte kapittel

Road to Perdition er best kjent som den Oscar-belønnede spillefilmen med Tom Hanks i hovedrollen. Du har kanskje fått med deg at den er basert på en tegneserie, men visste du at tegneserien har fått intet mindre enn fire oppfølgere? Nå leser jeg Return to Perdition, som utspiller seg på 1970-tallet.

Road to Perdition var opprinnelig en tegneserieroman gitt ut av DC Comics-etiketten Paradox Press i 1998, i likhet med også filmatiserte A History of Violence. Da Hollywood grep fatt i historien, fikk forfatter Max Allan Collins mulighet til å spinne videre på historien som opprinnelig var inspirert av den japanske samuraiserien Lone Wolf and Cub. I 2004 kom tegneserien Road to Perdition 2: On the Road, raskt fulgt opp av romanene Road to Purgatory (2004) og Road to Paradise (2005).

Og på tampen av fjoråret kom tegneserien Return to Perdition, som handler om sønnesønnen til leiemorderen Michael O’Sullivan. Etter å ha vært krigsfange i Laos under Vietnamkrigen, blir Michael Stariano Jr. hyret inn som den amerikanske regjeringens egen effektive leiemorder.

Jeg har tidligere lagt ut mine tekster om Road to Perdition her og her, men her er en anmeldelse av da Egmont ga ut serien som føljetong i Agent X9.

Max Allan Collins og Richard Piers Rayner
Veien til Perdition del 1, i Agent X9 nr. 3
Egmont Serieforlaget 2007
3/6

Strålende gangsterserie massakreres.

Det var dessverre ikke mange som fikk med seg at fiskeriforlaget Juul ga ut tegneserien Road to Perdition i 2002, i forbindelse med filmatiseringen med Tom Hanks i hovedrollen. Derfor er det gledelig at dette hevndramaet innen den irske mafiaen i Rock Island på 1930-tallet nå får flere lesere, ved siden av gamle krigshester som Modesty Blaise og Rip Kirby i månedsbladet Agent X9.

Det er lite å utsette på håndverket til den drevne krimforfatteren Max Allan Collins (feilstavet i bladet) og de filmatiske actionscenene til tegneren Richard Piers Rayner. Det som er synd, er at forlaget har gitt serien samme behandling som avisseriene i bladet, nemlig å omredigere og krympe serien slik at opptil 16 ruter stappes inn på hver side. Dette spolerer nesten leseropplevelsen, og en slik behandling fortjener ikke denne nyklassikeren.

Opprinnelig publisert i Bergens Tidende.

Bonus: Dagsavisen-saken «Fiskeforlag gir ut krimserie» fra 2002.

Nystartede Juul Forlag konsentrerer seg om fiskeri og akvakultur i sine utgivelser, men tar seg også tid til litt moro i hverdagen. Det har ført til en oversettelse av tegneserien bak storfilmen Road To Perdition.

Marinbiolog og forlagssjef Stein-Ljodvar Juul i Juul Forlag må ha årets snodigste høstliste. I november kommer «den smale og tunge» fagboken Kystsoneplanlegging av Ragnar Sandbæk, men denne uka slipper forlaget Veien til Perdition av Max Allan Collins og Richard Piers Rayner – den amerikanske krimtegneserien filmen Road to Perdition med Tom Hanks og Paul Newman i hovedrollene er basert på.

– Jeg har bakgrunn i Landbruksforlaget, er marinbiolog og gir ut fagbøker. Men en skal også ha det litt morsomt her i livet, og for meg vil det si å gi ut tegneserier. Nå prøver jeg meg med denne serien som et pustehull mellom våre tyngre utgivelser, sier Juul.

Tegnet film
Han har Hugo Pratts Corto Maltese og Carl Barks’ Disney-serier som egne favoritter, kom over Road to Perdition ved et tilfelle og ble raskt grepet av historiens nerve og filmatiske kvaliteter. Den 300 sider lange tegneserien handler om drapsmannen Michael O’Sullivan som forrådes av sine oppdragsgivere i den irskamerikanske mafiaen på 1930-tallet, og som sammen med sin unge sønn forsøker å hevne drapet på sin kone og yngste sønn.

– Jeg falt for måten å fortelle en historie på. I norske tegneserier og norsk film synes jeg alt skal fortelles ved hjelp av dialogen, mens denne serien klarer å fortelle i stor grad ved hjelp av tegningene. Det var som en amerikansk kritiker skrev; «den beste filmen jeg har lest». I begynnelsen var jeg nok litt paff over tegningene, de var ikke som vanlige serietegninger – men mer tablåaktige. Men etter hvert som jeg vant meg til dem, satt de også.

Voldsom serie
Juul var ikke klar over at serien skulle filmatiseres da han inngikk avtale om rettighetene for utgivelse i Norge, og har fortsatt ikke sett filmen. Forfatterne og forlaget DC Comics får provisjoner av salget av opplaget på 4000, men omslagsillustrasjonen – et bilde fra filmen – kostet flesk.

– Det var et rent markedsføringstiltak, for det var jo ikke akkurat uheldig at serien ble til film. Jeg har dessuten valgt å gi den ut i bokformat med stive permer – og satser utelukkende på bokhandler etter at Narvesen viste liten interesse. Jeg tror dette er en utgivelse som kan appellere både til serielesere, filmkjennere og krimfans.

Juul har ennå ikke tatt stilling til neste «moroprosjekt» fra forlaget, men utelukker ikke at det kan bli en ny tegneserie eller en illustrert humorbok. Mye er avhengig av salget til Veien til Perdition, men Juul frykter ikke at han får ivrige barnevernere på nakken – selv om tegneserien er spekket med brutale voldsscener.

– Det er en voldsom serie ja, eller som jeg pleier å si «no sex, lots of crime». Men dette er ingen bok for barn, det er en illustrert «graphic novel» for voksne.