Christer George: Norges beste rapper/idrettsutøver?

Inspirert av en liten debatt om det finnes toppidrettsutøvere som har gitt ut en decent rapskive, kom jeg på Rosenborg-spiller Christer George og hans parallelle rapkarriere. Så her er mitt 2001-intervju med Ammeruds tidlige hiphopstolthet SCN (SoCalledNegroes).

[2012-kommentar: Hva med debatten om idrettsutøvere som gir ut rapplater? Se nederst i posten. Christer George vendte for øvrig tilbake til rapscenen i 2008, men jeg må innrømme at jeg ikke har hørt stort fra Fall Back siden. Er dere fortsatt der ute?]

Hiphop-gruppa Socallednegroes fra Ammerud i Oslo er tilbake med sitt andre album. Gruppa ønsker flere spillejobber, men kan ikke garantere at de alltid stiller fulltallig. Rosenborg-spiller Christer George er nemlig en av medlemmene, og kan ikke prioritere bort fotballen til fordel for mikrofonen.

På kveldens sleppefest for albumet Inside Out stiller Eric, Michael og Christer George med fullt band – bass, gitar og Kåre & The Cavemens Kåre João Pedersen på trommer.  Og bruken av instrumenter er nytt for Socallednegroes (SCN) – debuten Oslonian Underdogs fra 1999 var i hovedsak skrudd sammen med hjelp av maskiner og samplinger.

– Jeg har stor respekt for de som klarer å lage bra musikk ved hjelp av samples, men er også imponert over det artister som Common og The Roots får til med instrumenter. Vi vil først og fremst utvikle oss og sprenge grenser, forklarer Eric George i SCN.

Tanken på å bruke instrumenter oppsto allerede i 1997 da SCN innledet sitt samarbeid med produsent Tore Ylwizaker – som foreslå å bruke live trommer i musikken til gruppa. Etter noe eksperimentering med dette, fant SCN riktig nok raskt tilbake til programmerte rytmer, men tok isteden bruk av andre instrumenter. Skjebnen førte SCN i studio samtidig som Kåre & The Cavemen spilte inn sin plate i nabostudiet, og både Knut Schreiner og Dag Gravem bidrar på Inside Out. Det samme gjør også saksofonist Rolf-Erik Nystrøm, og Schreiner slenger til og med inn en gitarsolo – heller uhørt i de fleste hiphopkretser.

– Gitarer og gitarsoloer er kult, og mange har glemt at gitar spilte en viktig rolle i hiphop tidligere. Public Enemy, LL Cool J og Beastie Boys brukte mye gitar; mens Paris, en av mine favoritter, gjerne brukte gitarsoloer.

Brødrene George er sønner av norske Eli og Horace fra Trinidad og Tobago, og vokste opp med farens Stevie Wonder-, Bobby Womack- og BB King-plater. I 12-årsalderen oppdaget Christer N.W.A., og begynte selv å skrive rim sammen med tvillingbroren Michael.

– Jeg hørte mest på punk og metal som Metallica, Guns N’Roses og Bad Religion, og var egentlig ikke så interessert i hiphop. Brødrene mine maste om at jeg måtte hjelpe dem å skrive rim, og da jeg opplevde responsen på konsertene våre, var jeg også solgt, forteller Eric.

I begynnelsen var Eric mest interessert i det tekstlige universet til hiphopartistene; som ung og svart i et hvitt Norge kjente brødrene seg mer igjen i det samfunnsmessige aspektet i svart, amerikansk hiphop. Og bandet Socallednegroes er da også hentet fra filosofien til Malcolm X – etter idé fra Christer.

– Socallednegroes-navnet var Christers idé, og er tatt fra Malcolm Xs filosofi, der han bruker “såkalt” for å understreke at svarte ikke er negre. Definisjonen av “neger” i Barnas leksikon da jeg var liten lød “lang svart mann med lange lemmer som bor i Afrika”. Men faren min var verken lang, hadde lange lemmer eller kom fra Afrika, sier Eric.

Men der Oslonian Underdogs til en viss grad var fokusert på rasisme, er oppfølgeren langt mindre politisk. En tilbakelent “feelgood”-plate er nærmere sannheten.

– Jeg er blitt mer interessert i det musikalske enn det politiske, og det gir meg lenger ingen glede i å fortelle folk hva de skal mene. Etter at jeg oppdaget plater som Dr. Dres The Chronic og A Tribe Called Quests Midnight Marauders ble jeg mer bevisst over det melodiøse innen hiphop – og det har gitt seg uttrykk i musikken og tekstene på Inside Out. Det er ikke noe politisk budskap i tekstene våre lenger.

Som hiphoper og gammelt metalhode skulle en kanskje tro Eric har sansen for dagens «numetal» og «sportsmetal» – der band som Korn og Limp Bizkit kombinerer tung rock med rapping og scratching. Men nei da.

– Det er ikke noe kult, og jeg synes ikke metal generelt er noe tøft lenger. Jeg har hørt Fred Durst rappe med Method Man, og det funka helt fint over et DJ Premier-produsert spor – men i tungrockformat funker det ikke i det hele tatt. Jeg tror SCNs musikk blir mer undergrunn framover; og for tiden hører jeg mest på artister som DJ Hi-Tek, Kutmasta Kurt og hans Masters Of Illusion-prosjekt og engelske Roots Manuva.

Men nå er det jakten på spillejobber som står nærmest SCN – både med og uten band og både med og uten Christer, som har forpliktelser i Rosenborg. Men går det i det hele tatt an å kombinere musikerliv og proffotball?

– Det er klart det er blitt litt vanskeligere å lage musikk nå som Christer spiller fotball i Trondheim. Men han er imponerende målretta i forhold til både musikken og fotballen, forteller storebror Eric George.

– Det går fint å kombinere musikk og toppfotball. Jeg har til og med fått flere av gutta i Rosenborg til å høre på hiphop, flirer Christer, som av Dagbladet ble kåret til Norges 42. beste fotballspiller tidligere i år.

Opprinnelig publisert på Ballade.no.

Bonus 1: Husker du $cenic?
I 1999 skulle fotballproffen Nicky Holender bli popstjerne i Norge etter å ha spilt for Start og Lyn. Favorittalbumet hans var Capital Punishment av Big Punisher, men det var ikke lett å høre på debutalbumet Aquarius (1999) – en merkelig blanding av snill rap og boybandballader.

$cenic hadde skrevet kontrakt for fire album med Scandinavian Records, men etter labert resultat (singelen «Party Right» var én uke på VG-lista), forsvant $cenic fra norsk musikkliv.  Han gjorde også rap-coverversjoner av «Broken Wings» av Mr. Mister og «Lovely Day» av Bill Withers.

Bonus 2: Finnes det noen toppidrettsutøvere som har gitt ut en decent rapskive?

For det første: Det er langt lettere å finne de verste eksemplene.

Men: Shaquille O’Neal har vel kanskje den jevneste katalogen – totalt fire album – men det er først og fremst på grunn av støttehjulene og gjestestjernene.

Chris Webber har produsert Nas-låta «Surviving the Times».

Master P var bedre til å spille basket enn alle basketspillere er til å rappe.

Og, sist men ikke minst. Randy «Macho Man» Savage RIP!

Takk til @brunebratseth, @Teisnes, @DJGiraffo, @heletwitta, @eirikaimar og @hanjoppe.