Foreign Beggars: Solid brithop

I kveld spiller engelske Foreign Beggars på Blå, med sin miks av dubstep, grime, drum & bass og hiphop. Her er min anmeldelse av den langt fra vanskelige andreplata Stray Point Agenda, da gruppa nok var sterkere påvirka av amerikansk hiphop enn i dag.

Foreign Beggars
Stray Point Agenda
Dented Records/Indie Distribution 2006
5/6

Englands sterkeste hiphop-håp.

Hiphop-kollektivet Foreign Beggars hopper fra det ene til det andre på denne imponerende oppfølgeren til 2003-debuten Asylum Speakers. Et øyeblikk er de fanget i beundring for amerikansk undergrunn, der J Dilla, The RZA og plateselskap som Definitive Jux og Stones Throw spøker i kulissene (Wildchild, Dudley Perkins og Oh No er gjester).

Kanskje ikke så spennende, men nå skraper vi bare i overflaten.

Her er også dype spor av en samlet britisk hiphophistorie til Three 6 Mafia-aktig klubbmusikk, med tekster som spenner fra horrorcore til aggressiv politikk og mørk historiefortelling.

Kronen i juvelen er tungekrøllingen til Orifice Vulgatron, som med sin nasale stil høres ut som den engelske fetteren til Eminem og Promoe. Når albumet nesten i sin helhet er produsert av gruppens egen Dag Nabbit, blir dette et overbevisende manifest fra en gruppe som truer med å bli brithops sterkeste kort.

Opprinnelig publisert i Bergens Tidende.