Kategorier
Hiphop Musikk

Tommy Tee: Asfaltens Mozart

I år er det 15 år siden Tommy Tee og hans Tee Productions ga ut sitt første album, Top Notch av Warlocks, og jubileumsåret innledes med «TP 2012 – The Preview Concert» på Fabrikken i kveld. Denne saken skreiv jeg i 2004.

FOTO: TEE PRODUCTIONS

”Den første norske hiphop-labelen man kan ta på alvor”, skrev ungdomsmagasinet Spirit i 2004 i en artikkel om Pass It Records. Beskrivelsen passer best på Tee Productions, for det er Tommy Tee og hans plateselskap som har lagt grunnlaget for den norske hiphopscenen siden etableringen i 1996.

“Heartbeats made by Tommy Mozart // This is art, straight out the pavement», rapper Opaque på soloalbumet Gourmet Garbage (2001), og asfaltens Mozart er hjernen bak brorparten av de beste norske hiphopplatene fra 1997 til i dag.

Veivalg
Året var 1995 og Tommy Flåten, alias Tommy Tee, sto ved et veivalg i livet. Han var programleder for Norges eneste landsdekkende hiphop-programmer, National Rap Show på NRK Petre og Planet Groove på ZTV. I tillegg var han salgssjef i det skandinaviske plateselskapet Mega Records, og framtida virket trygg. Det var bare et problem: Når skulle han få tid og anledning til å produsere og gi ut ny musikk? Svaret var klart: Tommy takket for seg i Mega Records, og startet isteden plateselskapet Tee Productions på tampen av 1996.

Han begynte å samarbeide med hiphoptrioen Warlocks, som hadde rukket å gi ut den uferdige debuten Lyrical Marksmen (1995). Oppfølgeren skulle egentlig gis ut av et annet plateselskap [2012-kommentar: Christer Falcks C+C Records. Dette la grunnlaget for en kjekling som preget norsk hiphop i flere år.], men etter en dose drama endte Top Notch (1997) opp som selskapets første utgivelse.

Det var en grensesprengende utgivelse. A-Team/B.O.L.T. Warhead hadde gitt ut pionérarbeid tidligere, men Warlocks var de første som viste at kvalitet og salgstall kunne gå hånd i hånd – og at en norsk hiphopscene var mulig. Trioen fikk en hit med den interne mimrelåta ”Flashbacks”, og Top Notch var først og fremst en beskrivelse av livet som ung hiphoper og graffitimaler langs T-banelinje 5 i Groruddalen i Oslo.

Byliv
Bylivet går som en rød tråd gjennom Tommy Tees beste verk. Etter Top Notch produserte Tommy 100 prosent av debutalbumet til mandalsrapperen N-Light-N, Deep Green (1997). N-Light-N distanserte seg fra hiphopklisjeene, og brøt med fordommene om at norsk hiphop bare handlet om en liten klikk i Oslo ytre øst.

Tommy fulgte opp med soloalbumet Bonds, Beats & Beliefs (1998), der han trakk linjene mellom Oslo og New York. Han begrenset seg til noen få vers selv, men overlot isteden mikrofonen til Tee Productions’ andre rappere og rundt 30 sultne nykommere og gamle helter fra New York. Det var en hyllest til New York og samtidig et solid signal om at Norge ikke var fornøyd med å være i skyggen av sine amerikanske storebrødre.

T. P. Allstars’ Norske byggeklosser (1999) var en slags oppfølger til soloalbumet, minus New York-rapperne – men etter denne trakk Tommy Tee seg tilbake fra rampelyset. Delvis ufrivillig, for i 2000 tok den norskspråklige rapbølgen Tee Productions på senga.

Det førte til at de fleste gikk glipp av en av Tommys ypperste plateproduksjoner, Oslo-rapperen Opaque og hans før nevnte Gourmet Garbage. Det er et klaustrofobisk, intenst og direkte skummelt album, med en rekke mørke fortellinger fra Oslos skyggeside – hiphopungdommen etter at de har vokst av seg breaking og graffiti og isteden oppdaget dop og kriminalitet.

Svensk oppfølger
Gourmet Garbage er et mørkt samtidsdokument, og på sett og vis tar Tommy opp tråden med 2 legender utan penger (2004) – et samarbeid med den svenske verstingrapperen Ken Ring.

”Den här går ut till mina söner som inte fattar varför förorten blöder”, rapper Ken i ”När natten faller på”, og albumet er et ærlig innblikk i livet til en ”neger med problemer” – for å sitere Cast i Equicez. Hverdagen til Ken har vært fullt av rus, kriminalitet, mediestøy, drabantbyliv, hiphop, familietrøbbel og tvilsomme bekjentskaper, og Tommys innadvendte og nærmest gotiske musikk står sterkt i stil til rapperens dystre beretninger fra den svenske storbyen.

Kens sjette album er på flere vis blitt en naturlig oppfølger til Gourmet Garbage, men dessverre har både kritikere og platekjøpere vendt seg fra Tommy Tee, og albumtittelen 2 legender utan penger kan fort bli profetisk etter at den forsvant ut av VG-lista etter en fattig uke. Plata fortjener bedre, og la oss håpe asfaltens Mozart snart opplever sin renessanse.

Av oyvindholen

Father, journalist, author, and journalist in D2/Dagens Næringsliv (www.dn.no).

32 svar på “Tommy Tee: Asfaltens Mozart”

JBA. Jævla bra allusjon. Wolfgang komponerte som femåring, ble en europeisk popstjerne og hadde skrevet 600 verk når han døde som 35-åring. Tommy må raska på. Asfaltens Spector passer kanskje bedre?

Vil tippe det nærmer seg 600 beats nå… eller kanskje ikke? Men jeg knabba allusjonen fra Opaque veit du, og i «asfalt»-metaforen ligger det jo underforstått at det er en mindre kjent, skitnere utgave. 🙂

Svar

Men som noen også sa, hvor er Wolfgang Plagge når du trenger ham? han kunne redegjort for om det er noen likheter eller bare tomme ord.

joda, så at det ikke var din egen karakteristikk. mer en liten kommentar til at overdrevne metaforer, dårlig funderte sammenlikninger og referanser er like vanlig som byline-inflasjonen.
Plagge er vel hverken på asfalten eller på nett… han spiller vel bare.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..