Jedi Mind Tricks holder det ekte

Tirsdag 28. februar spiller Jedi Mind Tricks på Spikerboks i Oslo. Her er mine anmeldelser av to av Philadelphia-gruppas totalt sju album.

Jedi Mind Tricks
The Psycho-Social, Chemical, Biological, and Electro-Magnetic Manipulation of Human Consciousness
Babygrande/CNR/Bonnier Amigo 1997, ny utgave 2004
5/6

Semiklassiker fra 1997 endelig ute på cd.
På midten av 90-tallet så det svært lyst ut i den amerikanske hiphopundergrunnen. Wu-Tang Clan satte bransjen på hodet, mens album som Funcrusher Plus av Company Flow og Dr. Octagon av Kool Keith boblet over av gode ideer og lyrisk intensitet.

Philadelphia-duoen Jedi Mind Tricks hører utvilsomt hjemme i dette landskapet, og nå er endelig deres flotte debutalbum fra 1997 å få på cd – med seks bonusspor helt tilbake til 1993. Som albumtittelen lover er dette ikke akkurat gangstarap og klubb-bangers, men et ”keep it unreal”-album inspirert av mystisme, religion, historie og science fiction med kryptiske tekstlinjer som ”enter the dragon, with three immortal surgeons”.

Produsent Stoupe the Enemy of Mankind er en tydelig disippel av RZA i Wu-Tang Clan, men med et særpreg som har gjort at han i dag er en av de største i undergrunnen. Sjekk også ut fjorårets Visions of Gandhi-album og Canibus’ Rip The Jacker for bevis.

Opprinnelig publisert i Aftenposten.

Jedi Mind Tricks
Visions of Gandhi
Babygrande Records/Koch 2003
4/6

Forvirring i undergrunnen.
Et album oppkalt etter pasifisten Mahatma Gandhi, men åpner med et Mike Tyson-sitat? Et omslag der rapperen Vinnie Paz kneler foran en moské i bønn, mens han bak omslaget spyr ut homsehets og blodtørstig ”horrorcore” i store mengder? På tross av sine åpenbare kvaliteter beskriver det tredje albumet til duoen Jedi Mind Tricks samtidig forvirringen som råder i hiphopundergrunnen.

Produsent Stoupe the Enemy of Mankind er en av undergrunnens store talenter, og denne og Canibus’ Rip the Jacker-album er to ferske eksempler på hvorfor.

Med utgangspunkt i en dyp RZA- og DJ Premier-innflytelse har han beveget seg mot en mer kommersiell miks av tunge beats, popharmonier, latinske toner à la The Beatnuts og klassisk-samples. Det er riktig så underholdende, men ikke helt bra nok til å stjele oppmerksomheten fra hip hops elitedivisjon. Men liker du Non-Phixion, Kool G Rap og Ras Kass (som alle gjester albumet), er dette en sikker investering.

Opprinnelig publisert i Bergens Tidende.