Fantastisk litteratur 8: Tandooriälgen

Fantatisk Litteratur Spessial, dag 8: Science fiction som går rett inn i samtidsdebatten. Møt den svensk-finsk-indiske forfatteren Zac O’Yeah, som med krimromanen Tandooriälgen tok opp tråden etter Torgrim Eggens framtidsvisjon av Oslo i Hilal.

«Tandoorien koloniserte Vestens matvaner så umerkelig at når asiatene tok over gjorde ingen motstand, de bare gikk til lunsj,» sier Inger Hanzon, en av flere fanatiske «adivasi»-kvinner som med borgerkrig og påfølgende amerikansk intervensjon herjer millionbyen Gautampuri med terror og rituelle drap.

«Adivasi» er kallenavnet på urbefolkningen i Gautampuri, som er forvist til en getto preget av fyll, hor og arbeidsledighet. Inger er med i en gruppe ultrakonservative ungdommer som ikke har akseptert at verden har forandret seg, og derfor graver seg ned i egen historie, kultur og religion. Når de slår tilbake, bruker de tandoori-ovnen som symbol, og griller fire menn i ovnen til restauranten Tandooriälgen.

Dette er framtidens Göteborg i krim/science fiction-romanen Tandooriälgen, som skildret av den svenskfinsk-indiske forfatteren Zac O’Yeah. Verden er snudd på hodet av klimaforandringer, folkevandringer og økonomiske jordskjelv, og Göteborg er en by med 20 millioner innbyggere i Den sørasiatiske unionen, etter at EU søkte om medlemskap etter en folkeavstemning.

Tandooriälgen er et herlig vrengebilde av vårt samfunn, fortalt på linje med science fiction-filmer (og bøker) som A Clockwork Orange og Blade Runner. Gautampuri er en gigantby som Los Angeles anno 2019 i Blade Runner, en by som minner mer om Bangalore enn Göteborg.

Scenarioet minner også om Torgrim Eggens 1995-roman Hilal, slik han presenterte den i et intervju med Aftenposten: «Hvis muslimene skulle komme til å ta over, so what? Hvis en kultur viser seg mer levedyktig enn en annen, er det ikke første gang i verdenshistorien.»

Eggen var konservativ i forhold til sørasiatene som tar over i Tandooriälgen. I Hilal kontrollerte «kineserne og vietnameserne i strøkene rundt Youngstorget og oppover Torggata og Møllergata, tyrkere og marokkanere på Grünerløkka,» mens sørasiatene hadde kontroll over Gamlebyen, Grønland og Tøyen. Dette var knapt science fiction i 1995, bare litt overdreven virkelighet.

I dag er det blitt en etablert sannhet at bydeler får problemer med en gang innvandrerandelen passerer 25–30 prosent, men de bekymrede har færre svar når man spør hva slags konkrete problemer dette fører med seg.

Hovedproblemet for de fleste av oss er følelsen av å være i mindretall, og den følelsen kan slå flere veier. Eggen skrev Hilal i Oslo, Beirut, Damaskus, Lahore, Kairo og Istanbul, og opplevde undervis hvordan det var å være i en minoritet.

En nyttig hjemmelekse, og ta også med etterretningssjef Tenzings visdomsord fra Tandooriälgen til framtiden: «I dette globaliserte samfunnet behøver vi nye metoder for å kategorisere oss selv. Inndeling i raser fungerer ikke lenger. Hver og en velger sin identitet etter individuelle preferanser. Gjennom hva vi tror på, velger vi hvem vi er. Den eneste måten å kategorisere mennesker på i dag, er å analyse konsummønstrene deres. Det betyr, at du er hva du spiser.»

Tygg på den neste gang du spiser en tandoori-rett.

Opprinnelig publisert i Ny Tid.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..

%d bloggere like this: