Soundtracks, dag 2: Hør en film

Soundtrack-uka, dag 2: Når filmmusikken har bedre holdbarhetsdato enn filmen.

I Spider-Man 3 viser superheltens sjenerte alter ego seg fra en ny og mørkere side når han blir besatt av et organisk vesen, i form av en svart drakt. De negative effektene viser seg etter hvert, men til å begynne med koser den tidligere så nerdete Peter Parker seg med større seksuell selvsikkerhet og bedre musikksmak, med band som The Killers og Wolfmother på øret.

Ekte filmmusikknerder er mest opptatt av at tradisjonalisten Danny Elfman er byttet ut med Christopher Young, mannen bak musikken til skrekkfilmer som Hellraiser: Resurrection og de amerikanske The Grudge-filmene. Vi vanlige dødelige legger isteden merke til alle de eksklusive bidragene fra noen av USAs heteste rockeband, som selges som soundtrack (selv om få låter er med i filmen). Samt Chubby Checkers evigunge «The Twist», som erkerivalen Harry Osborn bruker når han forfører Peters kjæreste Mary Jane.

«The Twist» ble udødeliggjort i Quentin Tarantinos Pulp Fiction, som sammen med Reservoir Dogs var startskuddet for den økte markedsmessige og kunstneriske egenverdien til filmmusikk på 1990-tallet. Her var musikken dypt integrert i filmen, men samtidig fikk vi en bølge filmer med plater som sto på egne bein, på grunn av et tidsriktig utvalg fremadstormende artister som ikke hadde så mye med filmen å gjøre.

Spider-Man 3-plata er ikke bra nok for den eksklusive klubben der filmmusikken er bedre enn filmen. Som The Beatles’ A Hard Day’s Night, Elvis Presleys Jailhouse Rock, Jimmy Cliffs The Harder They Come, Princes Purple Rain, John Travolta-blinkskuddene Grease og Saturday Night Fever, hiphop-klassikeren Beat Street, grønsjfilmen Singles og selvsagt blaxploitation-ikonene Shaft og Superfly, med musikk av henholdsvis Isaac Hayes og Curtis Mayfield.

Blaxploitation-bølgen fikk et slags comeback på 1990-tallet, da vi fikk en bølge lavbudsjettsfilmer som slapp til sultne hiphop- og r&b-artister på soundtracket. Above the Rim, Friday, Murder Was the Case, High School High, Sunset Park og ikke minst Judgment Night, som gikk for samarbeid mellom harde rappere og enda hardere rockere. Jeg har platene, men aldri sett filmene. Det vil si, ikke før Judgment Night kom på dvd i 2007. Og da snakker vi antiklimaks, dere. En ting at denne urbane thrilleren er ganske flat og uspennende, noe annet er at de knapt har benyttet seg av den truende og hardtslående musikken de hadde til rådighet. Noen ganger er film best på stereoanlegget.

Interessert? Sjekk disse:


Diverse artister

Spider-Man 3 Soundtrack
Warner 2007
Med The Killers, Yeah Yeah Yeahs, Black Mountain, The Flaming Lips og Wolfmother.


Diverse artister

Above the Rim Soundtrack
Death Row 1994
Har solgt over to millioner, mye takket være Warren Gs «Regulate»


Diverse artister

Judgment Night Soundtrack
Sony 1993
Har ikke helt tålt tidens tann, men er fortsatt ti ganger tøffere enn filmen.

Opprinnelig publisert i Ny Tid i 2007.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..

%d bloggere like this: