Kategorier
Elektronika Musikk

Mouse On Mars: Smarte tyskere

Eksperimentronika-duoen Mouse On Mars er tilbake med albumet Parastrophics. Her er min anmeldelse av flotte Idiology og Varcharz, sistnevnte beskrevet som «albumet alle medlemmene i Jaga Jazzist skulle ønske de hadde solodebutert med».

Klar for ekstremnerding? Sjekk ut dette intervjuet på Createdigitalmusic.com.

Mouse On Mars
Idiology
Sonig/Voices of Wonder 2001

Mouse On Mars har laget plata alle musikkelskere drømmer om, men som sjelden fungerer. Jan St. Werner og Andi Toma sveiper med Idiology innom en ny sjanger for nesten hver eneste låt – samtidig som det hele henger forbløffende godt sammen.

Her er skrudde, nærmest ulyttbare rytmeorgier i Autechre-tradisjon, her er symfonisk pop i stil med Beach Boys og High Llamas, her er noe som høres ut som The Specials og Lee «Scratch» Perry i det ytre rom, sinnssyk robotpop, slepen dubjazz og så videre.

Der andre artister er heldige hvis musikkjournalister oppfinner en ny musikksjanger for å beskrive musikken deres, melder behovet seg for hver eneste låt når det gjelder Mouse On Mars. Kort sagt så lager duoen varm, organisk og nyskapende elektronika – som heves opp av en sans for humor jeg savner hos Tortoise og Autechre. Denne uhøytideligheten er med på å gjøre Idiology til en av 2001s morsomste og beste plater.

Tyskerne – selv om det kan virke som om duoen stammer fra en annen planet – signaliserte med Vulvaland (1994) og Iaora Tahiti (1995) et generasjonsskifte i tysk elektronisk musikk, og de gjør ikke skam på statusen med sitt album nummer sju. Vi er ennå ikke halvveis i 2001, men har allerede fått flotte plater fra The Avalanches, Daft Punk, Xploding Plastix, Autechre og Mouse On Mars –  og Basement Jaxx er like rundt hjørnet. Hvor skal dette ende?

Opprinnelig publisert i Dagsavisen.

Mouse On Mars
Varcharz
Ipecac Recordings/Tuba
5/6

Sjeldent underholdende eksperimentronika.

Siden debuten i 1994 har tyskerne Andi Toma og Jan St. Werner vært blant de smarteste og mest underholdende elevene i elektronikaklassen. På linje med engelske Plaid og Aphex Twin har de kombinert vrange lyder og sær eksperimentering med heftige rytmer, smarte melodier og en nærmest grenseløs oppfinnsomhet.

På sin første utgivelse for Mike Pattons Ipecac-plateselskap er de både særere og mer tilgjengelige enn på lenge, og Varcharz er albumet alle medlemmene i Jaga Jazzist skulle ønske de hadde solodebutert med.

Dette er Mouse On Mars på sitt mest aggressive, der melodiene gjemmes bort i lag på lag med støyende effekter, skeive rytmer, truende bakgrunnsstøy og overraskende innfall. Rockegitarer kjemper seg fram til overflaten, og gir det hele preg av en tvekamp mellom et postrockband og en laptop fullstappet med elektroniske effekter. Alt i alt en kjærkommen påminner om at vrang og eksperimentell elektronika også kan være veldig moro.

Opprinnelig publisert i Bergens Tidende.

Av oyvindholen

Father, journalist, author, and journalist in D2/Dagens Næringsliv (www.dn.no).

5 svar på “Mouse On Mars: Smarte tyskere”

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..