Onsdag 28. mars spiller sørstatstrioen CunninLynguists på Blå. De er aktuelle med sitt femte album, Oneirology, og her er min anmeldelse av tredjealbumet A Piece of Strange.
CunninLynguists
A Piece Of Strange
The LA Underground/Indie Distribution 2006
5/6
Det gamle ”dirty south” viser muskler.
Mens sørstatsgangstere som T.I., Lil Wayne og Young Jeezy kjemper om hiphoptronen, har stilen som skapte begrepet ”the dirty south” midt på 1990-tallet gått under jorden. Den dype funken, sjangersurfingen og ustoppelige kreativiteten til OutKast og Goodie Mob er skubbet til side av mer endimenasjonale tøffinger, men heldigvis finnes det alternativer. Som Nappy Roots, Little Brother og Deacon the Villain, Kno og Natti i CunninLynguists.
”Ever since Goodie Mo had food for soul,” går refrenget på ”Since When”, og gruppen går helhjertet inn som arvtagerne til den originale dirty south-stilen. Deres tredje album tramper kraftig i fotsporene til forbildene, men sammenlignet med klubb- og hustlingmaset fra konkurrentene er dette en åndelig og musikalsk befrielse.
Mot slutten sklir platen ut i frisk eksperimentering, noe som også er i forgjengernes ånd – og A Piece of Strange viser hvor deilig det er når noen kaster regelboken i veggen. Sjekk dem ut på Ekstremsportveko eller Quartfestivalen i sommer.
Opprinnelig publisert i Bergens Tidende.
Øyvind Holen 