I kveld spiller Onyx – bandet som mer enn noen andre innførte poging i hiphop – i Kristiansund. Lørdag i Bergen, og på søndag kommer turen til Oslo og John Dee. Her er mine to anmeldelser, av det undervurderte andrealbumet All We Got Iz Us og mageplasket Triggernometry.
Onyx
All We Got Iz Us
JMJ/RAL/PolyGram 1995
Onyx var rapperne som fant ut at poging og slamdancing ikke skulle være forbeholdt rocken, og innførte dette på konsertene sine og plata Bacdafucup i 1992. Skrikende, stupide og slitsomme i lengden, men allikevel energiske og suggererende i små porsjoner.
I år har kvartetten blitt redusert til trio, og satt ned tempoet en smule. De er stadig vekk sinte, forbanna og rasende, men musikken har blitt dystrere og mer dvelende, og de skriker ikke så mye lenger. Stadig vekk fascinerende i små doser, men trettende over en hel plate.
Opprinnelig publisert i Klassekampen som del av saken «New York, New York».
Onyx
Triggernometry
D3 Entertainment/CNR/Bonnier Amigo 2003
1/6
Meningsløst forsøk på å melke gammel suksess.
Mange av 90-tallets rappere sliter voldsomt med å holde hodet over vannet. Flere degraderte stjerner havner på plateselskapet Koch, men ender du hos D3 Entertainment er det like greit å førtidspensjonere seg. D3 har gitt oss høyst tvilsomme plater fra artister som Ol’ Dirty Bastard, Juvenile, Coolio og Insane Clown Posse, og Onyx’ femte album er sørgelige saker.
Kvartetten er redusert til en duo bestående av Fredro Starr og Sticky Fingaz (som for øvrig nettopp har gitt ut hver sitt soloalbum på D3), og hele 11 av 21 spor er sketsjer som prøver å skrive Onyx inn i hiphophistorien fra Run-DMC til 50 Cent.
Onyx ga ut et klassisk album i 1993, Bacdafucup, men siden har de bare forsøkt å kopiere suksessen uten hell. Triggernometry er lyden av ren desperasjon; 10 forsøksvis aggressive låter med slappe beats som prøver å ape etter dagens hiphoptrender. Fredro og Sticky bør gravlegge Onyx, og isteden satse for fullt på skuespilleryrket.
Opprinnelig publisert i Bergens Tidende.
Ett svar på “Onyx: Fra aggresjon til desperasjon”
[…] DMC mer eller mindre falt av scenen en gang på tidlig 90-tall, var Jay busy med nye prosjekter som Onyx og 50 Cent, den nye helten til Dr. Dre og Eminem, opplyser Tommy […]