I høst ble jeg en av hovedkildene i en kjapp dokumentarfilm om Linderud gård. Det var jo stas, og her kan du se resultatet. Filmen vant pris også, så heretter kan du kalle meg «prisbelønt filmstjerne».
Det var i oktober jeg ble kontaktet av Espen Jensvold, som i skoleoppgave skulle lage en film om et kulturminne i Groruddalen. Han hadde valgt seg Linderud Gård.
Selv om jeg skriver om gården i Groruddalen: En reiseskildring har jeg slett ikke så veldig nært forhold til den. Jeg har faktisk bare vært der i forbindelse med at jeg skrev boka, det ble vel to besøk om jeg ikke husker feil. Så jeg har ikke så utrolig mange personlige erfaringer fra området, men fortalte at jeg sikkert kunne si noe om hvorfor det er slik. Hvorfor Groruddalen er såpass fragmentert, jeg vokste opp på Lindeberg på andre siden av dalen – og besøkte Versailles utafor Paris før det ble snakk om å dra til Linderud gård.
Uansett, jeg babla i vei, og noen dager senere var filmen klar. Her er den.
Oppdatert: Tilfeldighetene vil det ha til at Espen Jensvold akkurat i dag fikk førsteplass i kulturminnekonkurransen nettopp i dag.
https://twitter.com/#!/EspenJensvold/statuses/194827886480465920