Glemt antologi 13: Bizarro

Da Egmont overtok Nemi fra Bladkompaniet startet en aldri så liten humorkrig i norsk tegneseriebransje. I rask rekkefølge lanserte Egmont humorbladene Ernie, Nemi, Gorilla og Bizarro. Men Bizarro holdt bare ut i 13 numre.

(Flere glemte antologier her, her, her, her, her, her, her, her, her, her, her og her.)

Dag E. Kolstad (red.)
Bizarro nr. 1
Egmont Serieforlaget 2003
4/6

Mye moro, men uten de store toppene.

Et knapt år er gått siden Egmont overtok Ernie fra konkurrenten Bladkompaniet, og siden er nye humorblader blitt lansert i rask rekkefølge: Først Nemi, så Gorilla og nå altså Bizarro med amerikaneren Dan Piraros vitsetegninger i front.

Under tidligere Pyton– og Norsk MAD-redaktør Dag E. Kolstad er Bizarro passende nok blitt en paraply for nye, absurde og bisarre humorserier. Det er spesielt moro å se at den kreative Dongery-gjengen for første gang slipper til i et større seriehefte, nærmere bestemt Universitas-serien ”Siste skrik” av Marius Molaug og Kristoffer Kjølberg og Molaugs vitsetegninger ”Marius”. Dette er herlig svart humor, tydelig inspirert av den bekmørke amerikanske stripeserien Underworld av Kaz (kanskje også noe for Bizarro?).

Andre høydepunkter er svenske Jan Stenmarks nostalgi og såre humor i sin særegne miks av vitser og gamle fotografier, samt landsmannen Johan Wanloos ustoppelige innfall (også kjent fra Gorilla).

Problemet med Bizarro er faktisk hovedpersonen selv, for Dan Piraro er på sitt beste mest for en dyktig Larson-surrogat å regne – og jeg tviler litt på om han har styrke til å kunne bære et månedshefte på sine skuldre. Amerikanske avisserier sliter for tiden med å finne nye stjerner som kan ta opp arven etter Tommy og Tigern og Ernie, og dette er merkbart i dette bladet. Men la oss håpe bladet kan dyrke frem noen norske eller svenske stjerner.

Opprinnelig publisert i Bergens Tidende.