Madcons ufullendte

I 2000 skulle Madcon gi ut debutalbumet The Golden Mic på Virgin. De ga ut singlene «God Forgive Me» og «O.C. (Oslo City)», men nesten ingen har hørt de 13 andre sporene. Les historien om Madcons lange vei mot debutalbum i dagens D2 på papir eller nett.

Bonus på bloggen: Et sjeldent intervju med Hitesh Cion, den islandske produsenten som jobbet med Madcon allerede på 1990-tallet, og siden skulle være med å produsere gjennombruddslåta «Beggin’».

Madcon ga ut debutsingelen «God Forgive Me» i 2000, men måtte vente til 2004 før de endelig albumdebuterte med It’s All A Madcon. Det egentlige debutalbumet, The Golden Mic, forsvant på veien. Selv ikke Tshawe og Yosef har ett eksemplar.

2012-intervju med Hitesh Cion i 3Elementz/Element.

ØH: Hvor, når og hvordan ble du kjent med Yosef og Tshawe, og hva slags førsteinntrykk fikk du?

HC: Jeg tror at den første gangen jeg møtte Yosef og Tshawe var dajeg begynte å jobbe med Navid Gondal i Incredible productions rundt 1997 eller 1998. Jeg samarbeidet med ham på noen prosjekter, og fikk bruke studioet hans i en periode. Mitt inntrykk var at Yosef og Tshawe var helt klart de beste norske rapperne jeg hadde hørt, og det er de forsatt – selv om dey også er ry par nye rappere som er flinke. Jeg la fort merke til at begge var meget intelligente og oppegående fyrer, som var veldig dedikert til denne kunstformen.

ØH: Hvordan var de å jobbe med? Hva vil du si er de viktigste forskjellene mellom Yosef og Tshawe når det kommer til studioarbeid?

HC: De er ulike i hva de skriver, ikke så mye hvordan de jobber. De arbeider egentlig på akkurat samme måte begge to: de hører på musikken, får noen ideer, diskuterer seg imellom hva låta skal handle om, og hvordan de skal dele låten seg imellom, og så sitter og skriver sine vers. Men det er stor forskjell i måten de skriver og tenker, måten de er på. Mens Yosef, som er kanskje den mer strukturerte og disiplinerte av de to, skriver rapvers med total kontroll over rytme, ofte komplisert flow, med svært gjennomtenkte tekster, og er kongen av tradisjonell hiphop, så er Tshawe mer abstrakt, og mer «kunstnerisk», noe som kan resultere i veldig uortodokse flows og utradisjonelt innhold i tekstene. Og så trigger dem og inspirerer ideer hos hverandre, de utfordrer og kritiserer, og presser hverandre til å levere bedre hver gang, men alltid i en god tone.

ØH: Hva slags rolle hadde du i tiden de jobbet med Incredible Productions?

HC: Jeg jobbet hovedsaklig med egne artister, men samarbeidet med Navid på en del ting. Jeg fikk gutta i Madcon til å hjelpe meg med andre prosjekter, skrive tekster for andre rappere, som ikke hadde like avansert flow og tekster som det Yosef og Tshawe kom med, og så gjorde dem featuring for noen låter jeg hadde med andre artister. Jeg samarbeidet med Navid på ihvertfall en låt til Madcon-albumet, men så ble selvfølgelig ikke det albumet noe av. Det var en god del andre ting jeg jobbet med på den tiden som ikke ble noe av også, engelskspråklig rap og american style r&b (som jeg gjorde mye av) var ikke akkurat det norsk platebransje hadde mest erfaring med, eller interesse for, i 1997-1999 (og så var heller ikke alt jeg jobbet med på den tiden særlig bra heller). Jeg hadde veldig lyst til å jobbe mer med Madcon, men ville på samme tid ikke tråkke på Navids tær, siden jeg skjønte at han så på Madcon som sitt prosjekt.

ØH: Gikk vi glipp av noe da The Golden Mic ikke ble gitt ut?

HC: Hva kan jeg si, det ville helt sikkert ikke ha blitt noen monstersuksess kommersielt, siden det var en tilnærmet ren hiphopskive på engelsk, men det var likevel langt bedre enn noe annet som var gitt ut av norsk hiphop på den tiden. Madcon var veldig mange nivåer over alle andre rappere jeg hadde hørt i Norge på den tiden.

ØH: Stemmer det at du deretter jobba lite med Madcon mellom det avlyste albumet og So Dark the Con of Man i 2007?

HC: Det ble bare litt forskjellig fokus, tror jeg. Jeg begynte å jobbe med David Eriksen, og gjorde avtale med svenske Murlyn Songs i 2000, og da ble fokuset mitt mer på å prøve å dra r&b-musikken min over i popland enn å drive med hiphop. Husker dog at jeg fikk Yosef til å gjøre en featuring på et av r&b-prosjektene mine. Jeg holdt ikke så mye kontakt med Madcon-gutta, men det er typisk meg, jeg er ikke særlig flink på å holde kontakt med folk, men bare fokuserer på det jeg jobber med i øyeblikket. Jeg traff på dem iblant, og vi snakket ofte om å jobbe sammen, men så ble det ikke noe av det før mye senere.

ØH: Hvordan begynte dere å jobbe tett sammen igjen?

HC: Vel, jeg tror kanskje det var etter at jeg produserte Sofian-albumet sammen med Kim Ofstad og Jonny Sjo fra D’Sound at vi begynte å snakke om samarbeid igjen. Men det var ikke før i begynnelsen av 2007 vi hadde par sessions, og så plutselig kom «Beggin’».

ØH: Tshawe har fortalt sin versjon av hvordan han fikk ideen til «Beggin’», hva syntes dere i utgangspunktet om ideen og hvordan gikk dere fram med å sette den ut i livet?

HC: Tshawe sente meg originalversjonen av Frankie Valli-låta på epost, og jeg kicka umiddelbart på ideen. Jeg tror de andre var kanskje litt skeptiske i begynnelsen. Jeg maste på Kim om å lage trommebeat for låta, og så kom han opp med bare den kuleste beaten jeg hadde hørt. Da var jeg ihvertfall inspirert, og laget resten av musikken. Så fikk jeg Jonny til å spille wahwah-gitar over. Bassen spilte jeg på keyboardet. Det var veldig spesielt å plutselig jobbe med Tshawe som sanger og ikke rapper, dette var første gang han sang på ordentlig på en låt i studio, og det var en viss utfordring å få det beste ut av ham. Men vi ble imponert! Det han kanskje manglet i sangteknisk finesse, tok han igjen med energien og råheten i stemmen, og det ble helt spesielt. Det, sammen med mer edgy trommer, ga låta et mye kraftigere uttrykk enn originalen.

En annen ting som jeg har veldig lyst til å nevne er at vi hadde aldri hørt om Pilooski eller hans remiks da vi laget vår versjon av låta – av den enkle grunn at vi laget vår versjon av «Beggin’» før hans versjon ble utgitt. Hvordan vi endte opp med å gi ut samme låt med så kort mellomrom? Jeg tror det var bare at en del dj-er hadde opptaget den gamle låta i den perioden, og hadde spilt originalen, noe tilfeldigvis både Pilooski og Tshawe fikk med seg. En annen ting er at mens vi lagde en helt ny versjon av låta, der vi spillte inn alle instrumenter, og alle vokaler på nytt, uten noe som helst sample fra originalen, så var Pilooskis versjon bare originalen med litt ekstra trommer. Morsomt også at jeg husker at jeg sa til Kim og Jonny at jeg trodde denne låta ville gå til nr. 1 på VG-listen, og da syntes de jeg var litt overoptimistisk.