Husker du Neneh Cherry? Stikkord: Buffalo Stance og 7 Seconds. Nå vender hun tilbake med den første plata i eget navn på 16 år – The Cherry Thing – et samarbeid med den svensknorske jazzgruppa The Thing. Ikke nok med det, hun er også i ferd med å spille inn sin fjerde soloplate.
Les hele Nenehs historie i dagens D2. Her kan du sjekke ut noen videoer, og lese hva Robyn har å si om Neneh og MTV-popen som formet henne. Du kan også lese mine intervjuer med Mats Gustafsson og Paal Nilssen-Love i The Thing.
Jeg intervjuet Robyn for D2 i 2010, og her snakker hun om MTV-musikken som formet henne: Fra Neneh Cherry og Snap til KLF og Technotronic
…
Robyn kvier seg ikke for å vekke minner om 90-tallets mindre aksepterte popmusikk. For hver referanse til Prince, Madonna og Kraftwerk, legger Robyn også inn små vink til landsmenn som Ace of Base og Dr. Alban. Det prestisjefylte musikknettstedet Pitchfork sikler ved tanken på at låten «Dancehall Queen» kan bli 2010-tallets svar på Ace of Bases «All That She Wants», mens Robyn gjorde en duett med Dr. Alban på Way Out West-festivalen i 2009.
– For meg er dette ikke noe jeg reflekterer over. Dette er musikk jeg har likt siden jeg var 14 år. Men det er kanskje lettere for folk å forstå det i dag enn på 90-tallet. Selv om Dr. Alban laget veldig kommersiell musikk, var de første greiene han gjorde mer ment for et spesielt publikum, ungdom på min alder, som vokste opp med dansemusikk og hiphop. Eller se på Neneh Cherry, Snap, KLF og Technotronic, det var mye spennende musikk som var selvsagt for meg på den tiden, men som ikke ble tatt på alvor av alle.
– Blir popmusikk tatt på alvor?
– Jeg tror popmusikk alltid er blitt tatt på alvor gjennom alle tider. Popmusikk er viktig for folk. Men det er kanskje ikke slik at den musikken jeg har drevet med, er blitt ansett som kredibel musikk. Men popmusikk kan jo være hva som helst.
– Diplo ville gjøre en Ace of Base-låt, og du har spilt med Dr. Alban. Er dette små nikk til din egen oppvekst, da pop på ingen måte var like stuerent?
– For meg er dette ikke noe jeg reflekterer over, dette er musikk jeg har likt fra jeg var 14 år gammel. Men kanskje folk har lettere for å forstå dette i dag. Folk på min alder vokste opp med dansemusikk og hiphop, to sjangre som ble blandet ganske godt på denne tiden. En del av denne musikken var opprinnelig ikke laget for å skape store hits og bli spilt på radioen. Tenk på Neneh Cherry og Technotronic, det var mye spennende som skjedde på den tiden, og som føltes selvsagt for meg, men som ikke ble tatt på alvor av alle.
– Så du ble formet av MTV, av Yo! MTV Raps, eurodance og r&b?
– Presis. Absolutt, absolutt. Det er musikken jeg vokste opp med og identifiserte meg med. Jeg likte det melodiske og det rytmiske, alt fra Madonna, Cyndi Lauper, Prince og Eurythmics til hiphop, Kraftwerk og all slags klubbmusikk. Min bakgrunn kommer nok tydeligere fram på de nye platene [Body Talk 1-3], jeg har vært med i flere år, har vært mye på klubber, og spilt mye på klubber selv. Det har inspirert hvordan platene låter, og hva tekstene handler om: Klubben, dansegulvet og kroppen er en slags base for tekstene. I dag ser du hvordan subkulturen der man blandet hiphop og dansemusikk på 90-tallet minner om hvordan hiphop og techno blandes til popmusikk i USA i dag.
Og hva svarte Neneh da jeg spurte henne om hvilke av dagens popartister hun har sansen for?
– Frank Ocean, PJ Harvey og Damon Albarn, jeg elsker ham og beundrer det han gjør. Og Robyn, hun gjør meg glad.
Øyvind Holen 