Drabant-intervju med Mikael Noguchi

Drabant-intervju, del to: Mikael Noguchi forteller Tore Strand Olsen om arbeidsprosessen og inspirasjonskildene som skulle til for å få Drabant-universet til å sitte. Du kan bestille Drabant her, eller bestill i din lokale bokhandel.

TSO: Kan du si litt om hvordan du har bidratt med ideer og innspill til historien?

MN: Innspillene kom mest under storyboardprosessen, men jeg hadde nok en finger med i historien også. Da storyboardet ble tegnet, ble mye lagt til, siden jeg kun arbeidet ut fra et synopsis.

TSO: Hvordan har arbeidsprosessen vært? Har du jobbet ut fra ferdigskrevet manus eller har dere sendt skisser og tekstjusteringer eller annet til hverandre underveis?

MN: Selve manuset var løst skrevet, og ble mer eller mindre ett komplett manus etter at hele serien ble tegnet ut som et lesbart storyboard. Vi sendte det fram og tilbake til hverandre og byttet om på sider, fjernet/la til ruter og forandret på vinkler. Vi har under hele produksjonen arbeidet med tekst, plassering av tekstruter og overganger og så videre. Mot slutten bytta jeg ut sidene i storyboardet med rentegnede sider, slik at vi kunne ta noen runder på dem, og se hvordan alt funket sammen. Det ble mye fargekorrigeringer og arbeid med kontinuitet.

TSO: Jobber du mest på papir, som så skannes inn og bearbeides og fargelegges, eller bruker du digitale verktøy i større grad?

MN: Jeg tegnet alt med blyant på papir, som deretter ble skannet inn og behandlet i Photoshop, mest for å fikse små tegnefeil og stille på kontraster og lys. Jeg fargelegger alltid i Photoshop, men den største delen av fargelegginga i Drabant ble gjort av min kollega Joachim Barrum, som gjorde en fantastisk jobb. Så props til han!
Noe av graffitien i Drabant er faktiske piecer som ble laget mellom 1992 og 1994. Jeg har tegnet de på ark, og har plassert de litt rundt på forskjellige steder. Ellers så har jeg fått noen tags og pieces fra graffitimalerne Power, Ease og Duck, som jeg har brukt noen steder.

TSO: Kan du si litt om inspirasjonskildene til tegningene i boka – både serietegnere og andre/annet?

MN: Jeg var inne i en Robert Valley-fase under produksjonen, og så har vi jo Egon Schiele. Disse to deler mye jeg setter pris på. Spontaniteten og overdrivelsene i bildene deres er fantastiske, og det har gitt meg mot til å overdrive tegningene litt mer og bare kjøre på.

Jeg liker ikke å henge meg opp i anatomiske småfeil. Pirker jeg på en tegning i mer enn 40 minutter, så vet jeg at jeg er på feil spor. Andre kilder er Bill Sienkiewicz, Jean «Moebius» Giraud, Brian Bolland, Mike McMahon, Goseki Kojima og Katsuhiro Otomo. De ligger i tegnestilen min et sted, selv om det kanskje ikke direkte synes i selve serien. Det kan være småting som bruk av svarte flater, vinkler, skravering og fortellerteknikk.
Da jeg tegnet storyboardet lå filmene Kids, La Haine og Dom kaller oss mods i bakhodet. De har en realisme som jeg ønsket å få frem i Drabant, og jeg hørte mye på musikk som jeg syntes passet til hver scene eller til historien generelt. Mye hiphop fra tidlig på 90-tallet.

Opprinnelig publisert i Bobla.