Musikknettet snører seg sammen

«Mens cd-plata vakler mot stupet, er Norge og Skandinavia fremst i verden på streaming. Er det grunn til pessimisme eller optimisme?» spør debattmøtet «Streaming og fremtidens musikkmarked», som arrangeres på Blå torsdag 31. mai kl. 19. Som en påminner om hvor fort utviklinga har gått, legger jeg ut denne saken jeg skreiv i 2001.

Dette var før Spotify og Wimp, da man brukte Napster, Mp3.com, MusicMatch og Gnutella, og en undersøkelse viste at snittet hadde 93 cd-plater og 394 sanger lagret på datamaskinen sin.

Gjennom oppkjøpene av musikktjenester som Mp3.com og Napster er de store multinasjonale plateselskapene i ferd med å gjennomføre en rå og brutal posisjonering på internett. Spørsmålet er hva selskapene skal bruke sin nye makt til.

”Mp3.com startet som en mulighet for artister […] til å tjene penger på egen hånd gjennom å selge egne cd-plater og få betaling for når musikken deres ble spilt. Uavhengig av slavedrivermentaliteten til de store plateselskapene. Undergrunnen er nå stengt. Plantasjen har tatt over noen flere mål jord. Dette er nå et sted for slaver, ikke frie menn”.

Slik lyder den harde dommen fra bluesmusikeren og Mp3.com-brukeren Kenny Lee, etter at det ble kjent at gigantselskapet Vivendi Universal kjøper opp Mp3.com for vel 3,4 milliarder kroner. Vivendi eier og kontrollerer blant annet plateselskap som Interscope, MCA, Island, Def Jam, A&M og Motown. Nyheten sprakk vel et halvt år etter storselskapet Bertelsmann slukte den kontroversielle musikktjenesten Napster. Dermed har to av verdens største plateselskap tatt over de to mest populære musikkbyttetjenestene.

Rått og brutalt
– Det er interessant å følge med på den rå og brutale posisjoneringen som foregår. De multinasjonale plateselskapene er i ferd med å ta over kontrollen av selskaper de tidligere har gjort alt for å motarbeide. Det positive er at selskapene nå har tatt kontroll over tjenester som opererte i gråsonen av hva som er lovlig, men spørsmålet nå blir hva de har tenkt å bruke denne nykjøpte makten til, undrer Erik Brataas, daglig leder i det norske selskapet Phonofile.

Phonofile ble lansert i fjor og er en nettbase for salgsbasert nedlasting av musikk som inneholder over 23.000 norske verk. Tjenesten selger foreløpig til profesjonelle brukere som NRK og filmskapere, men har også planer om å åpne tjenesten for vanlige musikkinteresserte.

– Jeg savner en idé fra plateselskapene om hvor de vil med oppkjøpene, samtidig som posisjoneringen er fragmentarisk og er langt unna noe samlet framstøt fra plateindustrien.

Prisene for Mp3.com og Napster ble presset ned av nettopp de multinasjonale plateselskapenes aggressive kampanje mot nettjenestene og tappingen av økonomien i kraft av flere erstatningssaker. I september ble Mp3.com dømt til å betale Vivendi over 480 millioner kroner for brudd på opphavsrettsloven, og trolig ville Vivendi betalt over det tidobbelte for selskapet for bare et år siden.

Skalkeskjul
«Flere mener nå at plateselskapenes søksmål i fjor bare var et forsøk på å skaffe seg full kontroll,» sier analytiker Eric Scheirer i Forrester Research til Nettavisen, og peker på at pressingen av verdien i selskapene er forhold konkurransemyndighetene spesielt i USA neppe har særlig mye til overs for.

”Byttetjenestene på internett var en direkte fare for opphavsretten” het det da plateselskapene sto i kø for å saksøke Napster og Mp3.com. Nå er ”nettets fortreffelighet” begrunnelsen for å kjøpe opp de samme nettselskapene. Spørsmålet er når og hvordan selskapene vil forandre på tjenestene, for at de skal fortsette som før er utelukket. Berthelsmann har allerede annonsert ideen om å gjøre Napster om til en betalingstjeneste, mens det spekuleres i om Vivendi Universal, som kontrollerer vel 26 prosent av markedet, vil gjøre Mp3.com om til en gren for sine plateselskap.

– Jeg har ikke noen tro på at å begrense tjenestene til eiernes egne musikkartister vil lykkes; alle vet at forbrukerne ikke har noen lojalitetsfølelse overfor plateselskap, sier Brataas, som også ser på oppkjøpene som et tegn på at de store plateselskapene er desperate etter å beholde kontrollen.

– Nettet vil nok fortsatt styrke de uavhengiges rolle, selv om de multinasjonale selskapene nå viser at de ikke vil gi fra seg kontrollen uten kamp. Problemet er at de store selskapene nå posisjonerer seg på hver sin kant, og viser ikke evnen til å samarbeide – noe som nok er nødvendig for å beholde kontrollen.

Digitalt potensial
Styreformann Michael Robertson i Mp3.com lovpriser oppkjøpet, og spår intet mindre enn at det signaliserer at potensialet for digital musikk kommer til å blomstre for fullt.

– Denne grensesprengende fusjonen er et viktig øyeblikk for den digitale musikkæraen. Den fører sammen bransjens ledende teknologi, merkevarer, distribusjonskanaler og innhold, og vi vil arbeide for å skape nye abonnementsløsninger og musikktilbud for et globalt publikum, uttalte Robertson etter oppkjøpet.

Nettkunstner og musiker Per Platou har jobbet med opphavsrettslige spørsmål i nærmere åtte år, og tror ikke dette er en kamp de multinasjonale plateselskapene kommer til å vinne. Platou er en av pionerene innen norsk nettkunst, og har med prosjektet Nood spesialisert seg på lydbytte via nettet – noe som blant annet har resultert i to album.

– Plateselskapene har alltid ligget etter, og var passive og feige i forhold til nettet gjennom hele 90-tallet. Det var først når oppmerksomheten rundt Napster tok av og rettighetsselskapene klagde til plateselskapene om at deres artister ble utnytta, at selskapene tok til å handle, sier Platou.

Oppkjøpene av Napster og Mp3.com setter nok noen kjepper i hjulene på bruk og ulovlig spredning av musikk, men vil i beste fall bare bremse opp utviklingen, mener Platou.

Tveegget sverd
– Handlingene fungerer som et tveegget sverd, selskapene vinner litt tid – men vil tape på sikt. For når de kjøper opp musikktjenestene og strømlinjeformer dem, blir de samtidig mye mindre interessante enn tidligere for brukerne.

Platous spådommer støttes opp av hva som skjedde med Napster. Tjenesten har store planer om en abonnementstjeneste i løpet av sommeren, men etter at rundt 80 prosent av de tilgjengelige filene er blitt fjernet har brukerne flyktet fra tjenesten i store mengder.

Platou er heller ingen optimist på populærmusikkens vegne, men tror rett og slett at plateselskapene er i god gang med å grave sin egen grav.

– Det blir vanskeligere og vanskeligere å selge og holde liv i nye artister, og musikk er i ferd med å miste sin posisjon som ungdomsfenomen. Der musikk tidligere var blant de viktigste interessene til ungdom, har det i dag ramla ned til en sjuende eller åttende plass til fordel for dataspill, ekstremsport – eller hva vet vel jeg? Musikken dør ikke, men det kan se ut som om 1950-2000 blir perioden da det virkelig var et fenomen som interesserte massene – mens det framover blir mer som bakgrunnsstøy og for spesielt interesserte å regne.

Men signaliserer Vivendi Universal og Berthelmanns oppkjøp at nettets glade anarki er i ferd med å kveles til fordel for storfinansen – og er det plass til de mindre artistene og den smalere musikken?

Springbrett med svekket kraft
Mp3.com var tenkt å bli springbrett til berømmelse og inntekter for håpefulle musikere, som fikk legge ut musikk og presentere seg selv på nettstedet. Men inntektene steg ikke i samme hastighet som kostnadene, og Mp3.com vaklet inn i en hardere form for kapitalisme allerede før oppkjøpet. Blant annet ble det innført en månedlig avgift for å delta i ”Payback for Playback”-programmet, der artistene fikk betalt i forhold til hvor mange ganger musikken deres ble nedlastet.

Mye tyder nå på at Vivendi ønsker å bruke Mp3.com til en salgskanal for etablerte og profesjonelle artister og etterspurte sanger – noe som nok er strengt nødvendig skal det bli snakk om å tjene penger. En slik tjeneste vil også ha stor verdi som reklame- og promoteringskanal for selskapets egne artister og deres plateutgivelser.

– Nettet er i høyeste grad fortsatt et kreativt anarki, selv om det nå er lagt et lokk av kjøpesenter over hele greia. Husk at Napster på ingen måte ble drevet av idealisme eller etikk, sier Platou og fortsetter:

– Det er klart at de store selskapene tar over store deler av nettrafikken, men samtidig er jo trafikken så mye større i dag enn for noen år siden. Det er mer kommersiell musikk og flere kommersielle krefter på nettet enn tidligere, men det er samtidig mye mer smal musikk på nettet også. Det er fortsatt et poeng for musikere å ha en hjemmeside hvor info og musikk ligger klart for nysgjerrige, men samtidig blir det vanskeligere å fange interessen til publikum og bransje jo større konkurransen er.

Platous syn støttes av den amerikanske synthpopartisten Erotictrance, alias Liz Galtney, som uttalte følgende til nyhetsbyrået Reuters etter at Vivendis oppkjøp ble kjent:

– Lærepengen for oss artister er kanskje at vi ikke trenger disse nettstedene. Vi bør bruke nettet på egen hånd for å fremme stoffet vårt, isteden for tjenester som Mp3.com.

Undersak: Musikk via nettet
Nettsider som formidler musikk benytter seg hovedsakelig av fildeling-systemet som kalles Peer to Peer (P2P). Brukere som logger seg på et P2P-nettverk åpner deler av maskinen sin for andre brukere. Du kan også logge deg på uten å gi lov til andre å hente filer fra deg. De andre brukerne kan da stenge deg ute, fordi du ikke bidrar med noe.

Mange alternativer
Mens plateselskapene blar opp for å kjøpe de mest populære musikktjenestene på nettet, spretter nye opp som paddehatter. Kampen fortsetter.

Ikke lenge etter at Napster og Mp3.com ligger i veisiden og blør etter å ha blitt dømt til store erstatningssummer, er den amerikanske plateselskapforening The Recording Industry Association of America på krigsstien igjen. Denne gang er offeret den Napster-aktige tjenesten Aimster som saksøkes på brudd på opphavsrettighetene på samme måte som Napster ble saksøkt og dømt.

Vivendi Universal-selskapet Universal Music, Sony Music, EMI Group og Bertelsmann BMG står bak søksmålet, mens Time Warner AOL kjører sin egen, lignende sak.

Aimster hevder på sin side at det er et nettverk på lik linje med AOL og Microsoft, og at det aldri har hevdet eller oppmuntret til at tjenesten er til å for at brukerne skal utveksle musikk.

På en annen front får mp3-spilleren MusicMatch innebygget nedlastingstjeneste i sin nyeste versjon. Tidlig i mai lanserte selskapet en abonnementstjeneste, RadioMX, bygget på en innebygd nettradioløsning, der brukerne selv kan sette sammen programinnholdet fra sin pc-skjerm basert på egne artistønsker.

Men Aimster og MusicMatch er langt fra det eneste alternativet for nettsurfere å skaffe seg musikk. Her er noen av de mest populære alternativene til Napster og Mp3.com:

* BearShare
* LimeWire
* Imesh
* Audiogalaxy
* Songspy
* Ampcast
* <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Gnutella
* Gnucleus
* Newtella

Oppfølger: På jakt etter dine penger
Mp3-spilleren MusicMatch tyvstartet tidlig i mai med å tilby musikk mot betaling. Konkurrentene står fortsatt i startgropa og venter på startpistolen i racet om salg av digital musikk.

Den populære mp3-spilleren MusicMatch vil gjennom sitt nettradioprosjekt Radio MX bli en fullverdig abonnementstjeneste for musikk. For vel 45 kroner i måneden kan brukeren laste ned all den musikken en selv ønsker direkte fra nettradioen. Konkurrentene følger hakk i hæl.

I en pressemelding skriver plateselskapgiganten Vivendi Universal at det ønsker å styrke sine muligheter for å selge musikk over internett og har funnet at oppkjøpet av Mp3.com er den perfekte løsningen. Hva som skjer med abonnementstjenesten Duet, Vivendis planlagte samarbeidsprosjekt med Sony Music, er uklart. Den skulle opprinnelig lanseres via Yahoo i løpet av sommeren.

Også Bertelsmann håpet at Napster kunne gjøres om til en abonnementstjeneste, men nå ser det ut til at det tyske selskapet velger andre kanaler for sin musikkdistribusjon. Tilbudet er altså i høyeste grad på gang, men spørsmålet er om forbrukerne er villige til å betale for musikk via nettet.

Bortskjemte nettbrukere
– Nettbrukere er nok blitt ganske bortskjemt når det gjelder å få ting gratis, tror en skeptisk Per Platou, nettkunstner og musiker.

– Selv hører jeg til de første generasjoner med nettbrukere og er veldig bortskjemt med gratis varer. Men folk kjøper også svært lite film via kabel-tv, og jeg tror forbrukerne skal være veldig interessert i musikk for å være villig til å betale for det. Jeg har ikke tro på dette i det hele tatt.

Platous skepsis blir motsagt av en undersøkelse gjennomført blant brukerne av den danske musikk-nettavisa Musikidol, der over 2000 brukere deltok. Hele 69 prosent svarte ja på spørsmål om de ville være villig til å betale for musikk på nettet.

– Nå må man huske på at det er stor forskjell på hva folk sier de vil gjøre, og hva de faktisk gjør. Jeg er også av dem som kunne tenke meg å betale for musikk over nettet – men selvfølgelig måtte det da ha vært en tjeneste som både var fullstendig tilrettelagt mine behov, som jeg ikke engang kjenner selv, og at det ikke fantes gratisversjoner av den samme musikken, sier Platou.

Norsk musikktjeneste kommer
Utvalget i den danske undersøkelsen var svært spredt i synet på hvordan de ønsket å betale for musikken. 35 prosent ønsket å betale per låt, mens 22 prosent ønsket å betale per album. 26 prosent foretrakk å betale et fast månedlig beløp med ubegrenset antall nedlastinger, mens 17 prosent valgte seg et årlig beløp med ubegrensede nedlastinger.

Det nystartede norske selskapet Phonofile selger allerede musikk over nettet, men da til tyngre, profesjonelle aktører – og ikke til vanlige forbrukere. Selskapet rakk akkurat å inngå en avtale med nettbutikken Boxman, før denne gikk konkurs, men daglig leder i Phonofile, Erik Brataas, tror imidlertid selskapet vil komme tilbake med et tilbud til den jevne forbruker i løpet av året.

– Det fins mange måter å selge musikk på; enten i form av rene lydfiler, som abonnementsløsninger eller som radiokonsepter. Nå ligger forholdene neppe til rette for at man kan tjene store penger på vanlige forbrukere, til det er markedet nok foreløpig for lite, mener Brataas.

Cd-plata overlever
Men cd-plata overlever fortsatt – i første omgang i alle fall. Ifølge en rapport utarbeidet av det amerikanske konsulentselskapet Mercer Management Consulting har både dataindustrien og plateselskapene grunn til å juble over den enorme interessen for nedlasting av musikk fra nettet. De som har grunn til å bekymre seg, er stereoanleggfabrikantene.

Selskapet har undersøkt musikkvanene til 1800 amerikanske studenter, og fant at de fleste prioriterte dyrt datautstyr med mulighet for musikkavspilling framfor flotte stereoanlegg. Mercer spår også at CD-platene består i lang tid framover.

Gjennomsnittsbrukeren i undersøkelsen hadde 93 cd-plater og 394 sanger lagret på harddisken. Flesteparten av sangene på harddisken var lastet ned fra nettet eller piratkopiert av venner. De aller fleste sier likevel at de kun laster ned enkeltsanger, og at de handler cd i platebutikker når de ønsker hele album av en artist.

Tester ut musikk
Nettopp denne brukerstilen kan Ola Haampland, musiker i houseduoene Moola og King Ola & Dr. Mo, skriver under på.

– Jeg har spart masse penger ved å bruke Napster, på den måten at jeg har hørt på musikk som er blitt skrytt opp i skyene av engelske musikkmagasiner, funnet ut at jeg ikke har likt det og følgelig ikke kjøpt det. På samme måte har jeg ofte kjøpt plater med artister jeg oppdaget via Napster.

Haampland ser ikke bort fra at han kan bla opp noen kroner for å kjøpe mp3-filer av artister han er interessert i.

– Jeg hadde i alle fall vært villig til å betale rundt 20 kroner for en mp3-fil. Men det kan virke som om folk er blitt skjemt bort av internett allerede; med Napster og gratis nettaviser er det svært lite folk er villige til å betale for.

Opprinnelig publisert i Faro Journalen.

Bonus: Aftenposten-saken «Samtidsmusikk: Lysning på nettet». Sjekk også saken om The Long Tail.

Norsk samtidsmusikk selger svakt via platebutikk, men på internett er det lys i enden av tunnelen. Nettselskapet Phonofile er positivt overrasket over salget.

Når spesialforhandlere for klassisk og samtidsmusikk blir stadig færre, sliter norske komponister naturlig nok med å nå ut til forbrukerne. Nå kan de bli tvunget til å sette sin lit til Internett. Selskapet Phonofile selger norsk musikk via nett, både som plater og datafiler i Windows Media-format. De har bl.a. all musikken fra de 158 platene som er utgitt av Norsk Komponistforening til salgs.

– Vi har hatt 150 salg i løpet av de to årene vi har drevet fra Komponistforeningens kataloger, og det synes jeg egentlig ikke er så verst. Arne Nordheim er mest populær, men vi har også solgt musikk av Lasse Thoresen, Kåre Kolberg og Knut Nystedt, sier prosjektleder Knut Bøhn i Phonofile.

Phonofile har solgt til Canada, Tyskland og Danmark, og i Norge er det til sammen snakk om salg av 50 enkeltfiler og 30 hele album. Ingen pengemaskin, men respektabelt for et såpass ferskt tilbud, mener Bøhn.

– Vårt mandat er å gjøre norsk musikk tilgjengelig uavhengig av genre, og jeg synes dette er en indikasjon på at det er vellykket. Om to år vet flere om mulighet til å finne musikk på nettet

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..

%d bloggere like this: