1001 tegneserier

Tegneserieuke, i anledning Oslo Comics Expo – Dag 1: Hvor mange av tegneseriene i 1001 Comics You Must Read Before You Die har du lest?

Siste nytt er for øvrig at jeg er blitt invitert som festivalgjest på OCX. Lørdag 9. juni kl. 12 skal Aksel Kielland intervju meg, Karstein Volle, Kristian Hammerstad og Roy Søbstad. Kl. 1245 rekker også Mikael Noguchi innom for å signere Drabant på Tronsmo-standen.

Du har garantert lest flere av tipsene i mammutboken 1001 Comics You Must Read Before You Die, for du må ha vokst opp under en stein innerst i Jotunheimen hvis du har klart å styre unna Knoll og Tott, Asterix, Knøttene og Carl Barks’ tårefylte onkel Skrue-drama «Jul i Pengelens». Men på den andre siden, hvis du har lest alle anbefalingene i denne kronologiske gjennomgangen av tegneseriehistorien i Europa, USA og Japan, er det også noe alvorlig galt med deg.

Har du i det hele tatt hørt om den japanske skrekkserien MPD Psycho, den franske tegneseriebiografien The Adventures of Hergé (om skaperen av Tintin), Alan Moores The Birth Caul (basert på en multimedieforestilling) eller den italienske science fiction-serien Sky Doll? Du kan kanskje din Corto Maltese og Frank Miller, men ikke kom her og fortell at du har lest den indonesiske fantayserien Wayang Purwa (1956) eller den spanske krimserien The Cabbie (1982).

Redaksjonen har bestått av over 60 skribenter fra alle verdenshjørner, og Norge er representert med tre tegneserier: Jasons Vent litt… (1999), Steffen Kverneland og Lars Fiskes Olaf G. (2004) og Pushwagners Soft City (2000). Og før du bjeffer frem protesten «Hvor er Christopher Nielsen?», så var kravet til de mindre tegneserienasjonene at utvalgte verk må være tilgjengelig i engelsk oversettelse.

Opprinnelig publisert i D2.