Simons sorg

Oslo Comics Expo-uka, dag 3: Simon Gärdenfors er tilbake med Död kompis, oppfølgeren til suksessen Simons 120 dagar. Les for øvrig mine to intervjuer med serieskaperen her.

I 2008 skapte Simon Gärdenfors overskrifter med den selvbiografiske tegneserieromanen Simons 120 dagar, en skildring av hans sex- og dopturné gjennom Sverige i fire måneder. Amerikanske MTV kåret oversettelsen til 2010s beste sakprosategneserie.

Nå vender svensken tilbake med Död kompis, en langt mørkere og mer introvert historie. Tegneserieboken er en hyllest til bestekompisen Kalle Petersen, som i 1996 døde plutselig av smittsom hjernehinnebetennelse, bare 18 år gammel. Den er også Gärdenfors’ forsøk på å komme til bunns i hvordan dødsfallet har preget livet hans siden, og hvordan savnet av Kalle spøker i bakgrunnen når Gärdenfors i 20-årene rammes av flere dype depresjoner.

Död kompis er en bemerkelsesverdig utgivelse på flere måter. Den er en åpen skildring av forholdet mellom to bestevenner i tenårene, fortalt gjennom små historier og fragmentariske minner. Den er dessuten en utforsking av forholdet mellom sorg, savn og depresjon, eller som moren til Kalle sier når Simon møter henne i New York, 13 år etter at hun mistet sitt eneste barn: ”Det finns antidepressiva mediciner… men det är inte depression det handlar om. Det är sorg. Det är saknad.”

Og sist, men ikke minst: Död kompis er Gärdenfors mest forseggjorte arbeid som tegner noensinne, en fargesprakende lek med fortellerteknikker og uttrykksformer, et herlig møte av hans interesse for emballasjedesign, enkle tegnefilmfigurer, supersøt japansk tegnestil og formeksperimentene til amerikanere som Chris Ware og Dash Shaw. Sorg har sjelden sett så bra ut.

Opprinnelig publisert i D2.