Da D.D.E. satte verdensrekord i trønderdisko

D.D.E. fyller 20 år, og feirer 1,5 millioner solgte plater med det albumet Energi. Jeg feirer med årets andre D.D.E.-hyllest, nærmere bestemt min anmeldelse av deres triumfkonsert i Oslo Spektrum – i anledning tiårsjubileet i 2002.

Dette var også kvelden da Spektrum opplevde tidenes ølkø. Oppvarmingsbandet Sex Gale Menn rakk både å ga av og på scenen før jeg hadde fått kjøpt meg en øl, og jeg så voksne menn som klarte å bære med seg åtte plastglass med øl i nevene.

FOTO: LASSE BERRE

Hvem trenger Rosenborg i cupfinalen når D.D.E. gjør Oslo Spektrum om til verdens største trønderfest?

D.D.E.
Oslo Spektrum
5/6

Jeg har en kanadisk venn, som også er D.D.E.-fan. Han oppsummerte lørdagens konsert i Oslo Spektrum best: «Jeg liker D.D.E. for de får nordmenn til å oppføre seg som nordmenn, og ikke som newyorkere.»

Og da jeg og han i går sang med på «Ohwææææh!!» og «Rai Rai» opplevde jeg mitt andre store D.D.E.-øyeblikk. Det første var da to musikere fra Midtøsten spilte «Det går likar no» på Olympen – Lompa – mens to afrikanske jenter danset og sang med av full hals [2012-kommentar: La det ikke være noen tvil, dette var gamle Lompa.]. For D.D.E.s etter hvert svært mange sterke låter har klare universelle kvaliteter.

Ikke bare er slektskapet nært til tysk og irsk rølpemusikk. For når D.D.E. i løpet av den to og en halv time lange konserten i går også sveiper innom «We Are The Champions» av Queen, «We Can’t Dance» av Genesis, «The Final Countdown» av Europe, «Jump» av Van Halen og «Forelska i lærer’n» av The Kids plasserer trønderne seg i en lang og rik tradisjon av hvit, ufunky, underholdende og festglad musikk. Det gjelder både festlåtene og sentimentale ballader som «Vinsjan på kaia», der vi alle veiver med våre utdelte lommelykter i pur glede – mens nærmest ingen klarer å veive i samme takt.

Bjarne Brøndbo lovte «tidenes største fest på lokalet» i forkant, og etter hvert som slagerne kom i rask rekkefølge og D.D.E. fikk selskap av både Terje Tysland og Åge Aleksandersen viste det seg at han fikk rett. Men det startet ikke spesielt lovende.

For gjennomføringen av ølsalget, tross alt en viktig ingrediens i en «fest på lokalet», sviktet totalt. Når 7.000 D.D.E.-fans inntar Oslo Spektrum en sen lørdagskveld trenger en ikke være geni for å gjette seg til at brorparten er øltørste. Mens publikum ble varmet opp med DumDum Boys- og Åge Aleksandersen-låter måtte de også stå i ølkø i godt over en time, og legendene verserte om menn med åtte øl i nevene (med slike køer gikk en ikke to ganger).

Men at D.D.E. allikevel klarer å skape en heidundrende fest med en slik infrastruktur plasserer bandet i samme divisjon som A-ha, Turboneger, Kaizers Orchestra og Morten Abel. Bare det er imponerende, og at bandet maktet det i «urbane» Oslos storstue er en solid borteseier. Rai rai!

Opprinnelig publisert i Dagsavisen.

2 kommentar

  1. […] Nå er det likevel mulig D.D.R. kan fylle en viktig funksjon. Nå får nemlig ironikere og urbanikere over hele landet også mulighet til å rocke rundt uten skam til 90-tallets mest populære norske band. […]

  2. […] Popmusikk med innflytelse fra jetsettrap. Vi er mer hiphop enn Trine Rein, mer funky enn D.D.E. og mer disco enn Steinar […]

Legg igjen en kommentar til Da Pimp Image ville erobre kongeriket | Øyvind Holen Avbryt svar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..

%d bloggere like this: