Equicez er tilbake

Call it a comeback! El Axel og Cast er tilbake som Equicez, og i dag er det videopremiere på den splitter nye låta «Hardcore Encore».

Duoen satte norsk rekord i seksere med albumdebuten State of Emergency * Generation Equiz i 2003, men siden ble det soloplater for de to rapperne. Nå gleder vi oss til det vanskelige andrealbumet Stage Of Extinction 2012: Force Majeure, og i mellomtiden kjører jeg en reprise på mitt første intervju med gutta – fra 2001.

Sjekk også ut kapittelet om battlerap i Hiphop-hoder, der du får vite alt om seieren til El Axel på Blå i juni 2001. Du kan lese hele kapittelet her. Les ferskt intervju med El Axel på 730.no.

Merk deg navnene F’EM one og Cast med en gang. De to rapperne deltar på de kommende albumene til Pen Jakke og Tungtvann, og vil i løpet av året slippe tolvtommere hver for seg, og sammen under navnet Equicez. Torsdag lover F’EM one å knuse all motstand på vårens MC battle på Blå. [2012-kommentar: F’EM slo danske PTA i finalen. Han skiftet navn til El Axel da han gikk solo.]

I 2000 tok Axel Purcell fra Holmlia, også kjent som F’EM one – eller Fuck’em one – steget opp fra undergrunnen for å delta på fjorårets Straight Spittin’ MC Battle. Han detroniserte all motstand og sto alene igjen som Norges ledende freestyler. Nå er han knusende sikker på igjen å vinne Soul Kitchens MC Battle på Blå førstkommende torsdag.

– Jeg vant i fjor og skal vinne igjen i år, jeg driter i hvem jeg skal konkurrere mot. Rappere i Norge har ikke nok erfaring med å freestyle, så konkurransen er ikke god nok. Jeg må til utlandet for å få konkurranse.

Stor i kjeften
Helt siden hiphops spede begynnelse i Bronx i New York på 70-tallet har rappere, breakere, dj-er og graffitikunstnere konkurrert om å være best. Her hjemme har ikke tradisjonene for ”battles” like lange tradisjoner, og MC battles er sågar delt opp i to ”grener” – omtrent som klassisk og fristil i langrenn – nemlig rapping på engelsk og norsk. Enkelt fortalt er det rapping uten manus – der to rappere på sparket spontant og improvisert prøver å overgå hverandre i meldinger – eller som F’EM one sier; den som er størst i kjeften vinner.

– Freestyling på norsk, eller fristiling, er noe helt annet enn å gjøre det på engelsk. Det er bare å slenge fra seg masse meldinger, nødrim og drit som ”fuck mora di”. Jeg gidder ikke å være med på det lenger, sier Geir Kristiansen fra Kolbotn, alias Cast – F’EM ones ”partner in rhyme” siden 1993.

Cast lærte F’EM opp i kunsten å freestyle etter noen måneders opphold i New York i 1993-1994. Der deltok han i freestyle-sirkler, såkalte cyphers, i bydelen Park Hill.

– Det gikk til helvete så klart, ler Cast.

Men hjemme i Norge har Cast og F’EM one knust mange rappere opp gjennom årene – Cast vant blant annet Norwegian Hip Hop Fight i fjor sommer.

Slenger linjer
F’EM one har så langt gjort seg bemerket med en aggressiv stil, og som han selv sier er det om å drite ut motstanderen. Men også andre får unngjelde. ”You don’t need to battle me / You have to battle Multicyde” var en av linjene F’EM one dro da han slo Kapricon fra Madcon i fjorårets finale

Og i låta ”You’re Gay” trekker han både Multicyde og Oral Bee ut av skapet med linjer som ”Sort of like transvestites at night / In fright / Hiding from light / Like Multicyde / ’Cause they’re really queer”.

– Men nå er det på tide å levere tracks, vi har gjort nok freestyling, sier Cast.

Og ”tracks” skal det bli. Begge har skrevet kontrakt med det nystarta plateselskapet Pass It Records, og i første omgang jobber de med to tolvtommere hver for seg – og en sammen under navnet Equisez.

– På plate er jeg mindre aggressiv enn på scenen, det er mye fantasi – jeg kan se et tre og få lyst til å rappe om det. Ellers kommer jeg til å bruke mye heavy metal-aktige tekster, sier F’EM one.

Heavy mental
Både F.EM one og Cast trekker nemlig fram Jimi Hendrix, Korn, Metallica, Rage Against The Machine og Pantera som forbilder, sammen med hiphopartister som N.W.A., Chino XL, Kurious og Nas. Men fusjonen mellom rock og hiphop på tampen av 90-tallet har de lite sans for.

– Limp Bizkit er gay, ler F.EM one.

Og der F’EM one har valgt å rappe på engelsk fordi han vil bli forstått av både nordmenn, utlendinger og sin chilenske familie, har Cast gått over til norsk fordi han synes det funker best. Og han kommer utvilsomt til å bli lagt merke til med sin egenerklærte ”søpledyngestil” og linjer som ”Fargerik som en påfugl / Har et mål om å nå gull / I mellomtiden trekker jeg på en joint / På størrelsen som en vårrull”.

– Jeg er på en twisted reality-greie med mye snakk om ufoer, dop og romvesener på jorda.

Et album som Equicez er hovedmålet for gutta, men hva vil de oppnå med det?

– Alt, fucking, champagne – vi vil få dette til å bli så stort som vi klarer, sier F’EM one.

– Vi er fattige motherfuckers, så vi har i lyst på det meste. Nå har jeg ikke en gang råd til å kjøpe plater, sukker Cast.

PS! Straight Spittin’ MC Battle 2001 arrangeres på Blå torsdag 21. juni 2001. Definite, Roma, PTA, F.EM one, Hvite Løgner, Skranglebein, Kapabel, Blade One og Name er blant konkurrentene.

Undersak: Satser uavhengig
F’EM one og Cast er to av hovedsatsingene til det brennferske plateselskapet Pass It Records, som også har skrevet kontrakt med Ubåt fra Pen Jakke og produsentene latHans og Illeig. I første omgang satses det på tolvtommere med F’EM one, Cast og Ubåt.

– Vi er i ferd med å fullføre byggingen av et stort studio, og vil mer eller mindre lukke døra for flere artister enn de fem vi har nå i første omgang. Kommende cd-plater vil nok distribueres av et av de større plateselskapene, men vi vil også oss mest mulig uavhengig, forklarer Julian Kibsgaard i Pass It Records.

En av filosofiene bak selskapet blir å lage masse låter, men samtidig være svært selektiv i det man velger å gi ut på plate.

– Det er altfor mange som gir ut skiver, som egentlig ikke burde gjort det. Alle har muligheten til å lage et album i dag, men det er mange som mister perspektivet over hva som er bra og dårlig, mener Kibsgaard.

Opprinnelig publisert i Dagsavisen.