Da Frank Hammersland gikk solo

Mandag 27. august slipper Pogo Pops albumet Darling Emm, Northern Girl , og følger opp med konsert på Ricks i Bergen 7. september og på Mono i Oslo 13. september.

Jeg har aldri skrevet noe om Pogo Pops, men jeg var ikke spesielt imponert av Frank Hammerslands solodebut i 1997, som jeg anmeldte sammen med plater fra så ulike artister som Jokke, hardcorebandet Kort prosess og Østensjø Janitsjar.

Platestorhetene begynner å røre på seg, og popmusikerne går solo i høst. Frank Hammersland har kvittet seg med Pogo Pops, mens Joachim Nielsen igjen er blitt til Jokke. Begge aktuelle med smakebiter fra kommende album. Les mine anmeldelser av henholdsvis Younger og Trygge Oslo her.

Frank
Souvenir cd-s
Rodeløkka Grammofon/Mega Records 1997

Tidligere var Frank Hammersland frontmann i bergensgruppa Pogo Pops. Nå er han osloborger og soloartist, med denne singelplata som første smakebit på hva han klarer alene. Dessverre har drivet og popsansen som gjorde Pogo Pops til et morsomt band forsvunnet, og Frank har begynt å synge som Morten Harket.

«Souvenir» er en klissete ballade med et dvaskt og sidrumpa lydbilde. Best fungerer «Happy, I Suppose», som er en grei og trist liten ballade. Men jeg tror Frank trenger en liten vitamininnsprøyting, for her var ikke det mye igjen av farten og gleden fra Pogo Pops’ velmaktsdager.

Jokke med Tourettes
Positiv kjærlighetssang cd-s
Sonet/PolyGram 1997

Min gamle helt Joachim Nielsen er tilbake som Jokke etter et lite sidespill under fullt navn med plata Nykter. Valentinerne er byttet ut med Tourettes, men ellers er det ikke så mye nytt.

«Gjennom mitt liv / har jeg vært så negativ / aldri et ekte smil / bare et sarkastisk flir», synger Jokke, men glemmer sin store sommerslager, «Sola skinner». Tittellåta legger seg opp i samme stil, men har ikke den samme spruten og energien. Låt to, «Johnny Nonsens», er røffere og fungerer langt bedre. Ikke noe nytt, men det er godt at Jokke stadig henger med. Trygge Oslo kommer 22. september.

Kort prosess
Svart natt
Heartfirst Records 1997

En 16 minutter lang trøkk i trynet fra hardcore-bandet Kort prosess. De fire gutta stammer fra Horten, holder til Oslo, og feiret denne plata på Blitz sist lørdag. Musikalsk er det snakk om beinharde og lynraske låter, faktisk farer gutta gjennom 16 låter på like mange minutter.

Låta «Avmakt» holder det gående i hele 27 sekunder, og gruppa skaper til tider skikkelig hoderystende rytmer som nok kommer til å knekken på noen nakkevirvler. Det går unna, og i korte doser låter det jævla tøft.

Men jeg har noen innsigelser: I «lengden» blir det hele litt monotont, og gruppa har ikke den samme spennvidden og dynamikken som for eksempel det ledende svenske hardcorebandet Abhinanda.

Men det største problemet er vokalistens mørke og rullende stemme, som er overdrevet skummel og dyster. Om ikke annet, så har han muligheten for å ta roller som onde skurker i dubbing av tegnefilmer.

Kristian Van Abel
Mr. Government
KVA Productions 1997

Herr Abel har selv produsert og gitt ut denne cd-plata, som er hans platedebut. En sterk forankring i 70-tallets musikk gjennomsyrer plata, og tankene går ofte til David Bowie. Tittelåta fenger umiddelbart, såpass dyster at den kunne sklidd rett inn på den gotiske klubben Gotham Nights, og skaper spenning for resten av plata.

Abel spiller og synger det meste selv, kun assistert av Happy Campers’ trommeslager Paal J. Olsen. I lengden blir kombinasjonen av akustiske gitarer og Olsens løse tromming litt slitsom, litt mer variasjon i arrangementstilen hadde gjort seg. Abels stemme ligger godt framme i det ganske så klokkeklare lydbildet, og selv om han til tider blir litt overtydelig og maniert, minner han som sagt en del om den arrogante og overmenneskelige Bowie. Plata er unektelig ganske dyster, men låter som «Saturday» og «My Love Is Mine» er flotte i sin dysterhet.

I lengden blir lydbildet vel monotont og pompøst, og de fleste låtene blir for like. Men gi denne mannen større ressurser og mer varierte låter så skal dere se det kan bli riktig spennende. Tittellåta er utvilsomt verdt en lytt.

Østensjø Janitsjar
Østensjø Janitsjar
Østensjø Janitsjar 1997

I januar fyller Østensjø Janitsjar 30 år, og korpset feirer dagen på forskudd med plateutgivelse. Holger Gulbrandsen har vært korpsets dirigent siden 1993, og det framheves at Østensjø Janitsjar har tatt et stort musikalsk skritt framover siden den gang.

Korpset skal ha mye ros for å gi ut en plate som først og fremst satser på variasjon. Her er det heldigvis ikke bare «Gammel jegermarsj» opp og ned, men et bredt utvalg av korpsmusikk, underholdningsmusikk, musikalnumre, dixieland, storbandjazz med mere.

Men jeg tviler på om plata vil finne noe stort publikum utenom korpsentusiaster, slekt og venner. Selv om utvalget variert, er det fortsatt  tradisjonelt. Framføringen er noe nølende og forsiktig, jeg savner litt mer sprut og humor. Marsjene blir trauste, mens de sydlandske låtene blir glatte og litt temparementsløse.

Best fungerer det når korpset leker seg, som i potpurrien over Irving Berlins låter og framføringen av en vals av Sjostakovitsj. Uansett, ønsker våre lesere en dose korpsmusikk på sensommeren kan plata skaffes på Statoil på Østensjø, Haugerud Blomsterkjerre eller ved henvendelse til Østensjø Janitsjar direkte.

Opprinnelig publisert i Osloposten.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..

%d bloggere like this: