Love and Rockets fyller 30 år

30 år er gått siden brødrene Gilbert, Jaime og Mario Hernandez ga ut første nummer av den banebrytende tegneserien Love and Rockets. Jeg skrev denne anmeldelsen av Jaimes Chester Square i 1996, da det så ut som serien gikk mot slutten – men heldigvis er Los Bros Hernandez’ livsverk fortsatt med oss.

Mer om Love and Rockets her.

Tre rykende ferske Hernandez-bøker er sluppet som en god start på jubileumsåret: Love and Rockets: New Stories #5, Jaimes God and Science: Return of the Ti-Girls og Gilberts The Adventures of Venus.

Jaime Hernandez
Love And Rockets Book 13: Chester Square
Fantagraphics Books 1996

Med Chester Square setter Jaime Hernandez sluttstrek for en av tiårets mest bemerkelsesverdige tegneserier.

I 1982 dukket seriebladet Love and Rockets opp i USA. De unge brødrene Jaime og Gilbert Hernandez skapte stadig mer intrikate historier i dette bladet gjennom 15 år. I år kom siste nummer, nummer 50. Alle seriene er samlet i innbundet form, og Chester Square er den nestsiste samlingen, men den siste med Jaimes serier.

Som hovedverk skapte de to brødrene hvert sitt store epos, begge med kvinner i de viktigste rollene. Gilbert skrev og tegnet om innbyggerne i den lille byen Palomar, mens Jaime startet med historier om noen tenåringsjenter i Hoppers, en meksikansk bydel i Huerta, California (inspirert av brødrenes hjemby Oxnard).

De i utgangspunktet enkle historiene utviklet seg med årene, og med tiden ble begge brødrene opptatt med å fortelle kompliserte historier med enorme persongallerier. Med Chester Square setter Jaime et (foreløpig) punktum for seriene om sine tenåringsjenter; Maggie og Hopey, i det voksenlivet banker faretruende på døren.

Jaime hentet inspirasjon til sine historier fra pønken, fribryting og livet til unge «latinos» i USA. I Chester Square lever de tidligere perlevennene Maggie og Hopey nå hvert sitt liv, Maggie vanker i fribrytingsmiljøet sammen med sine slektninger, mens Hopey spiller i bandet The Damachers, som sliter i sterk motbakke.

Med sine serier har Jaime Hernandez laget en slags «generasjonsroman» for en de som vokste opp med pønken, og som nå begynner å bli innhentet av voksenlivet. Chester Square har en dyster tone, og mye av gleden og vitaliteten fra de tidlige seriene er sporløst forduftet. Både Gilbert og Jaimes serier ble dystrere og mørkere med årene, men på ingen måte dårligere, og Jaime klarer å nøste inn trådene fra 15 år med tegneserier på en bemerkelsesverdig måte.

Love and Rockets vil bli stående som en milepæl i tegneseriens historie. Problemet med serien er at den er vanskelig å komme inn i. Jeg vil på ingen måte anbefale noen å starte med Chester Square, seriene til Jaime og Gilbert må leses i kronologisk rekkefølge.

Den første samlingen av Love and Rockets er svært ujevn, og kan nok skremme mange lesere. Men klarer man først å tolerere brødrenes famling i starten, er belønningen verdt strevet. Hernandez-brødrene har etterlatt seg to fantastiske tegneserieopus. De 14 bøkene som samler Love and Rockets er uunnværlig i bokhylla til enhver serieinteressert.

For de skeptiske kan det være en mulighet å starte med bok åtte, Blood Of Palomar. Den samler Gilberts lange «Human Diastrophism»-serie, som til nød kan leses for seg. Best er det så klart å spore opp alle 14 albumene. Selv har ikke Hernandez-brødrene noen planer om å legge tusjpennen på hylla, selv om Love and Rockets er nedlagt. Gilbert har allereae kommet ut med  Girl Crazy, mens Jaime har dukket opp med Whoa, Nellie!

Opprinnelig publisert i Bergens Tidende.