Joe Sacco har samlet de fleste av sine korte tegneseriereportasjer i boka Journalism. Den er definitivt verdt å sjekke ut, selv om nybegynnere heller bør gå for Safe Area Goražde, Palestina og Fotnoter i Gaza.
Mer om Sacco her og her. Mer om tegneseriejournalistikk her.
Den maltesisk-amerikanske journalisten Joe Sacco har med storverk som Palestina og Safe Area Goražde laget sin egen genre – oppsøkende og gravende krigsjournalistikk i tegneserieform. I tillegg til sine egne bøker har han laget kortere reportasjer for medier som The Guardian, Harper’s Magazine, Time og New York Times Magazine, og nå er disse reportasjene fra Palestina, Tsjetsjenia, Irak, Malta og India samlet i boken Journalism.
Da D2 intervjuet Sacco i forbindelse med Fotnoter i Gaza (2010) fortalte han om hvordan han jobbet for å koble ut etter det store verket på over 400 sider.
– Jeg prøver å konsentrere meg om kortere reportasjer på 30–40 sider, saker jeg får gjort i løpet av seks måneder, frem til jeg finner noe som jeg får lyst til å jobbe med i årevis igjen. Nå har jeg vært på Malta for å skrive om afrikanske immigranter som prøver å komme seg til Europa, og jeg har vært i Uttar Pradesh-provinsen i India, for å skrive om fattigdom blant dalitene, de kasteløse, fortalte Sacco.
Historien fra Malta ble første gang trykket i Virginia Quarterly Review, mens India-saken ble laget for det franske reportasjemagasinet XXI, og begge er med i Journalism. De er typiske for Sacco, som alltid sympatiserer med historiens tapere, de fattigste av de fattige, og ofre for krig og okkupasjon. Boken viser også tydelig hvordan Sacco har lært seg å mestre det kortere formatet etterhvert – og at han som regel trenger minst 30 sider.
De kortere, tidligere seriene her er nemlig høyst ujevne, og når Sacco ikke får plassen han trenger, står reportasjene hans i fare for å bli et skrekkabinett av menneskelige lidelser. Sacco er best når både han og leseren rekker å bli kjent med menneskene han skriver om.
Opprinnelig publisert i D2.
Øyvind Holen 