Torsdag 20. september kl. 1015 holder jeg gjesteforelesningen «Tupac og Norge» i kulturhistorie på Blindern, og da passer det bra å legge ut alle mine 2Pac-anmeldelser i to porsjoner. Først ut: Klassekampen-anmeldelser av All Eyez On Me og The Don Killuminati.
Jeg digga Me Against the World da den kom ut i 1995, og ble faktisk skuffet av All Eyez On Me året etter. Bonus: Anmeldelser av Luniz, Skee-Lo, Kris Kross, Sugarhill Gang, Dr. Dre, Westside Connection, Snoop (Doggy) Dogg, Mobb Deep og E-40. Regner med at Klassekampen får fart i hiphopanmeldelsene igjen når deres store musikksatsing starter seinere i høst.
Trykk på bildene for større versjoner.
Legg merke til hvordan jeg lurer OutKasts Atliens inn helt på slutten av anmeldelsen her. Sannheten var at dette var den eneste av de omtalte platene jeg ikke hadde hørt ennå, men jeg hadde en sterk mistanke om at den var verdt å sjekke ut. Du kan vel trygt si at den hadde fortjent litt større plass.
6 svar på “Mine 2Pac-anmeldelser, del 1”
[…] om 2Pac her, her, her og […]
[…] I går la jeg ut mine anmeldelser av de viktige 2Pac-platene All Eyez On Me og The Don Killuminati: The 7 Day Theory. I dag er turen kommet til de mindre viktige, men jeg er villig til å diskutere om jeg var for streng med Better Dayz og for snill med Tupac Resurrection. […]
[…] “I ain’t captain of the yacht, but I’m on the boat”, rapper Beanie, og han har da også etablert seg som Jay-Zs kronprins gjennom tre bunnsolide soloplater og gruppen State Property. Dette er gangstarap med blues i ryggraden, langt unna brautingen til 50 Cent og nærmere den mørke melankolien hos Scarface, Styles P og 2Pac. […]
[…] mellomtiden: Her er mine svar på Dagbladets spørsmål til denne 2Pac-saken. Mer om 2Pac her, her, her, her,her og […]
[…] er kortversjonen. Mer om 2Pac her, her, her, her,her og […]
[…] om 2Pac her, her, her, her, her,her og […]