Da Gwen Stefani var Dronningen av Quart

No Doubt er tilbake med sitt femte album, Push and Shove, det første siden 2001s Rock Steady. Da passer det bra å legge ut min konsertanmeldelse fra Quart 2002.

Med et svært mannsdominert program skulle Gwen Stefani gjøre svært mye feil for ikke å bli årets Quart-dronning.

No Doubt
Bendiksbukta, Quartfestivalen 2002
5/6

«I’m just a girl in Norway», sang Gwen Stefani i No Doubt. Men i går var hun også Dronning Quart. Maria Solheim får ha oss unnskyldt, men i går var det ingen tvil om hvem som var dronningen av Quart.

Nå er ikke konkurransen plagsomt stor, for årets Quart er fullstendig dominert av hvite menn med gitarer. Pernille Rosendahl i danske Swan Lee, jentene i islandske Múm, norske Surferosa og de sexy hiphopablegøyene til Princess Superstar er de eneste kvinnelige innslagene bak mikrofonen på festivalens hovedområde. Og Pulp Vixen fra Tromsø – faktisk det eneste rene jentebandet.

Men Stefani er en verdig dronning like fullt. For siden No Doubt slo gjennom i 1996 har hun seilt opp i kjendistoppen blant verdens ledende kvinnelige vokalister. En kort periode lå hun an til å bli 90-tallets Madonna, men så skjedde det noe. Det gikk fem år mellom gjennombruddsalbumet Tragic Kingdom og den mer angstfylte oppfølgeren Return of Saturn, mens fokus dreide fra en frisk krysning av pop, ska og new wave til Stefanis bekymring over sin kommende 30-årsdag.

Men etter at 30-årskrisen nå virker tilbakelagt, er det en kampvillig Stefani som vender tilbake. For konserten bæres på ingen måte fram av gamle bragder. Bandet har fortsatt bare to virkelig slagere å snakke om – energiske «Just A Girl» og MTV-balladen «Don’t Speak». Men det er låtene fra det nye albumet Rock Steady som er stammen i konserten, og da er det gledelig at de klarer å bære konserten. For selv om allsangen bryter ut så jeg får gåsehud under «Don’t Speak» (selv om jeg egentlig ikke liker sangen) og alle venter på «Just A Girl», er det mye moro underveis også.

For med Rock Steady har No Doubt klart å forene sine new wave- og ska-røtter med de siste tiders popsuksess – krydret med solide doser reggae og andre gøyale innfall. Slik blir det sprek og variert popmusikk av, og når Gwen har utstråling som den verdensstjernen hun er, framstår No Doubt 2002 som en veltrimmet popmaskin.

The Neptunes-produserte «Hella Good» klarer seg fint, det samme gjør den kommende singlen, reggaeballaden «Underneath It All», og en rekke andre sanger. Og da «Just A Girl» endelig ble sluppet løs på publikum like før klokka 22, føltes det bare som den endelige kroningen – og ikke en forløsning etter en konsert der en fallen storhet prøver å prakke nytt materiale på publikum.

Og så ble det også flere både gamle og sanger etter denne – og da bandet trekker ut eldre skapunk av sekken og ferske Rock Steady for ekstranumre tror jeg No Doubt er klar for å holde koken i flere år framover [2012-kommentar: Men så var det den solokarrieren da…].

Opprinnelig publisert i Dagsavisen.

Bonus: Writeup fra VG i 1996.

Med «Just A Girl» fikk plutselig No Doubt en monsterhit. Men suksessen kom ikke brått, California-bandet har eksistert i ni år.

«So I’m just a girl, little ol’ me / Don’t let me out of your sight / I’m just a girl, all pretty and petite / So don’t let me have any rights».

Denne ironiske teksten har drønnet gjennom utallige norske høyttalere i det siste. I gamlelandet har sangeren Gwen Stefani blitt stjerne, og No Doubt har nådd toppen av de amerikanske salgslistene med sin tredje plate Tragic Kingdom. Tittelen er en vri på Disneylands «Magic Kingdom» i Anaheim, California, hvor også No Doubt har sine røtter.

Det tok lang tid før No Doubt ble stjerner. Gruppa har spilt sammen helt siden 1987. John Spence het karen som satte hele bandet i gang, men han tok livet av seg etter kort tid.

– John var en meget viktig del av bandet, han satte oss i gang og ga oss No Doubt-navnet, forteller Gwen i et intervju med Spin.

No Doubt begynte som et ska-band, med de engelske bandene Madness og The Selecter som forbilder. Ska var opprinnelig den første musikkformen som oppsto på Jamaica på 50-tallet. De karibiske musikkformene mento og calypso ble blandet med amerikansk r&b, swing, rock og jazz. Ska var en forløper for reggae.

På slutten av 70-tallet blandet engelske band som Madness og The Specials pønk og ska, og satte i sving en britisk ska-bølge. Fra England kom ska-bølgen til USA på 80-tallet.

– I begynnelsen var vi et rent ska-band, forteller gruppas gitarist Tom Dumont i et intervju.

Etter hvert ble vi mer inspirert av andre LA-band som Red Hot Chili Peppers og Fishbone. Nå vil jeg si at vi mer er et rockeband med røttene i ska.

No Doubt fikk ut sin første plate, No Doubt, i 1992. I fjor spilte de inn The Beacon Street Collection i en garasje, før de nådde skyene med årets plate.

– I fjor var vi langt nede. Vi var alle klare for å gi opp for å unngå å bli en gjeng tapere, forteller Gwen i et intervju med Axcess.

– Jeg hadde aldri trodd dette skulle hende, en drøm er blitt virkelighet når jeg hører sangene våre på radioen, forteller Tom.

2 kommentar

  1. […] og hennes første siden 2006s Will There Be Spring. Her er mitt 2002-intervju med henne, da hun var den nest største kvinnelige artisten på sommerens Quartfestival. Les DNs anmeldelse av den nye plata […]

  2. […] sitt beste er dette som om Gwen Stefani foretrakk freaky folk med Tom Waits og Kate Bush framfor hippop med The Neptunes og […]

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..

%d bloggere like this: