Neil Youngs glemte mesterverk

Neil Young er her igjen, først med selvbiografien Waging Heavy Peace og og senere i oktober med 2012s andre album, Psychedelic Pill. I dag kan du lese intervju med gubben i DN Lørdag, og selv om jeg har vært fan lenge selv, er dette de to eneste Young-anmeldelsene jeg har skrevet.

Neil Young
Live at Massey Hall
Reprise/Warner 2007
6/6

Gnistrende 1971-konsert endelig på plate.

Se for deg en konsert der stjernen etter tre låter forteller at han vil konsentrere seg om nye låter. Sjansen er stor for misnøye blant publikum, men denne platen er pensum for alle som syter når de serveres nye låter på konsert.

Vi er i Toronto i 1971, der den nyutsprungne solostjernen Neil Young vender hjem til Canada etter USA-suksess med Buffalo Springfield, Crosby, Stills og Nash og Crazy Horse. Han kommer på scenen mutters alene, og sier: ”I’ve written so many new songs that I can’t think of anything else to do with them other than sing them.”

Dette er ett år før Harvest, og publikum får lavmælte og intense versjoner av kommende klassikere som «A Man Needs a Maid», «Heart of Gold» og ”The Needle and the Damage Done”. I dag sier Young at dette er platen som burde blitt utgitt mellom After the Gold Rush og Harvest, og det er bare å samtykke. Men pass på at du skaffer deg utgaven med bonus-dvd.

Opprinnelig publisert i Bergens Tidende.

Neil Young
Living With War
Warner 2006

«Let’s impeach the president for lying, misleading our country into war,» snerrer Neil Young på dette frontalangrepet på George W. Bush og hans krig i Irak. Young gjorde allerede på Greendale det klinkende klart hvor liten tiltro han hadde til USAs president, og på disse ti Crazy Horse-aktige rockere tar han det helt ut. Young beskriver selv dette som en metalversjon av protestsangene til Bob Dylan og Phil Ochs, spilt inn i løpet av tre dager og gitt ut på rekordtid.

Opprinnelig publisert i Ny Tid.

15 kommentar

  1. […] Youngs kyllinggryte med sennep I 1991 varmet Sonic Youth opp for Neil Young & Crazy Horse på «Smell the Horse»-turneen. Det var en blandet fornøyelse, men en kveld […]

  2. […] studio i Chicago, og resultatet er blitt detaljrik, sårvakker og ekspansiv folkrock. Platen Neil Young aldri rakk å spille inn tidlig på 70-tallet eller den naturlige oppfølgeren til Oldhams Viva […]

  3. […] Rations. Men sammenlignet med blek 11. september-musikk fra Bruce Springsteen, Bon Jovi og Neil Young, er det liten tvil om hvilken musikkform som er mest politisk relevant i dagens amerikanske […]

  4. […] George W. Bush og krigen i Irak. Green Day sang «zieg heil to the president» på American Idiot, Neil Young oppfordret «let’s impeach the president» på Living With War, mens System Of A Down spyttet ut […]

  5. […] men kjedelige A Camp-prosjekt med melankolsk, americana-farget og voksen rock inspirert av Neil Young, Lambchop og The Band. Og med gjester som Pelle Almqvist fra The Hives, Ebbot Lundberg fra […]

  6. […] i fjellsidene nord for Los Angeles’ Sun Boulevard, der musikalske forbilder som Joni Mitchell, Neil Young og The Byrds slo seg ned på slutten av 1960-tallet. Musikerne i Laurel Canyon var et kreativt […]

  7. […] rock som minner om alt fra indie-minimalismen til Low og Mazzy Stars vakre goth-country til Neil Young på sitt mest […]

  8. […] I et portrettintervju med Mikael Wiehe på NRK kunne man skimte Neil Young-biografien Zero to Sixty i hylla bak ham, og dagen etter begynnte telefonene å ringe. Vi solgte et […]

  9. […] fra enorme databaser når det skal være. Jyplingen på 14 år får med noen tastetrykk tilgang på Neil Young-katalogen du har brukt tiår på å […]

  10. […] pop-chanteuse fra London, som i beste postmoderne ånd lånte fra hele pophistorien. De ga oss Neil Young-låter i houseklær, tørket støv av easy listening-begrepet, dyrket Brian Wilson og oppdaterte […]

  11. […] mest for artistene. I Trondheim kan du se hans bilder av rockeadel som blant andre Joni Mitchell, Neil Young, Iggy Pop, Patti Smith, Tom Waits, David Crosby og Nick […]

  12. […] og The Arcade Fire står på sokkel. Det minner mest om Built To Spill, med en emovri og minus Neil Young-soloene på […]

  13. […] Young? – I kveld spiller jeg Neil Youngs «Don’t Let It Bring You Down», en av de nydeligste sangene han har […]

  14. […] et sted mellom softrock à la Todd Rundgren og Harry Nilsson og countryrock i tradisjonen etter Neil Young og The Jayhawks. Det er som The High Llamas med steelgitarer, mens de surfer inn i […]

  15. […] McGee drømte alltid om å skrive platekontrakt med tre gamle helter: Neil Young, Paul Weller fra The Jam og Kevin Rowland fra Dexys Midnight Runners. I 1996 fikk han sjansen på […]

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..

%d bloggere like this: