Leif Ove Andsnes og Mozart

Superpianist Leif Ove Andsnes er aktuell med plata The Beethoven Journey: Piano Concertos No.1 & 3. Da passer det bra å legge ut dette 2004-intervjuet, der Andsnes snakker om Mozart, prompehumor, crossovermuligheter og samtidsmusikk.

Og ikke minst: Han gir platenerdene sitt svar på om vi plassere platene hans etter «A» for Andsnes eller «M» for Mozart i samlinga.

Leif Ove Andsnes er allerede en internasjonal stjerne i den klassiske musikkverdenen. Nå vil EMI at hans nye Mozart-plate skal konkurrere med Bertine Zetlitz og Morten Abel i norske platebutikker.

Det begynte i fjor, da Leif Ove Andsnes lanserte sin plate med pianokonserter av Grieg og Schumann. Ikke i Oslo Konserthus, Gamle Logen eller Universitetets aula, men i de industrielle lokalene til jazzklubben Blå – med en konsert akkompagnert av klirrende ølglass og rødvinsslurping.

Nå lader EMI kanonene foran mandagens slipp av Mozart: Piano Concertos 9 & 18 i samspill med Det Norske Kammerorkester. Her skal tv-annonsering og alle andre triks til for å få Andsnes inn i topplistestativene og under juletrærne. «Slippet skal markere et skille for måten EMI jobber med klassisk i Norge», skriver bransjebladet Faro Journalen.

– Det er mindre båstenkning i platebransjen i dag. Mange er åpne for Mozart, og utfordringen blir å nå ut der unge mennesker er. Jeg er kjempefornøyd med forsøkene EMI gjør, og glad for å spille for et potensielt nytt publikum, sier Andsnes foran morgendagens doble «showcase» for forhandlere, presse og fans i Posthallen i Oslo. TV 2 filmer hele konserten.

Passer på balansen
Andsnes er med på leken, så lenge han får lov til å bestemme over musikken og får mulighet til å gjøre mindre kommersielle prosjekter på siden. Derfor står høyst forskjellige prosjekter for døren i 2005 og 2006. Først en plate med kortere og populære stykker, deretter vil Andsnes satse på samtidsmusikk.

Både franskmannen Marc-André Dalbavie og dansken Bent Sørensen skriver konserter for Andsnes, dessuten vils han trolig spille inn musikk av den nylig avdøde polske komponisten Witold Lutoslawski.

– Det er klart man tar hensyn til markedet, men det gjelder å finne en balanse. Mine grenser går mest på at jeg bare vil spille musikk jeg mestrer. Det blir feil å spille jazz, og jeg er ingen opplagt crossoverartist. Jeg vil trolig spille inn en lettere plate med alt fra virtuose ekstranumre og tangoer til populære småstykker som «Til Elise» neste år. Det er noe jeg har hatt lyst til å gjøre, og ikke noe plateselskapet har dyttet på meg. Men det er så langt jeg går mot noen form for crossover!

Mørk Mozart
Da han var yngre oppfattet Andsnes musikken til Mozart som i overkant glad og lettbent. Nå har han oppdaget komponistens mørke sider, og får gåsehud bare han går rundt i Wien, der komponisten skrev sin musikk for 300 år siden.

– Etter hvert har jeg oppdaget hvor mangfoldig Mozarts musikk er. Jeg synes den ofte er blitt spilt for pent og pyntelig, og savnet kraft. Nå er jeg hekta. Jeg har forstått alle lagene i musikken, og innsett at det er mye smerte i tillegg til glede. Mozart er den første komponisten som skrev virkelig tragisk og melankolsk, og disse to konsertene viser bredden. Det fantastiske er hans ekstreme dualitet, her er prompehumor og hellig musikk side ved side.

Andsnes skal på turné med Mozart-konsert nummer 20, og lover å øve inn én Mozart-konsert i året fremover.

– Så får vi se hvor mange av de 27 klaverkonsertene jeg lærer meg til slutt.

Et svært viktig spørsmål gjenstår. Hvor i alle dager skal Andsnes’ nye plate plasseres i platesamlingen? På M for Mozart eller A for Andsnes?

– Det kommer an på. På Platekompaniet står den sikkert på «A», mens Norsk Musikforlag sikkert har den på «M». I min platesamling vil den stå på «M».

– Men navnene deres har like stor skrift på omslaget?

– Hadde Mozart blitt plassert nede i et hjørne, hadde det blitt helt feil. På den annen side er Mozart helt død hvis ingen spiller ham. Det finnes ikke noe så dødt som noter på et papir.

Fakta – Leif Ove Andsnes (anno 2004)
* Født på Karmøy i 1970.
* Begynte å spille piano da han var fem år gammel, og var solist med Oslo Filharmoniske Orkester som 19-åring.
* Han har vunnet Hindemith-prisen, Levin-prisen, Musikkritikerprisen, Grieg-prisen, Chandler-prisen, Gilmore-prisen, Deutsche Grammophon-prisen, Choc du Monde de la Musique, Royal Philharmonic Society-prisen, Gramophone-prisen og Spellemannprisen. Er nominert til den amerikanske Grammyprisen tre ganger.
* Bor i København og Bergen.
* Har gitt ut over 20 plater på EMI Classics og Virgin Records. Grieg: Lyriske stykker (2002) solgte 25 500 i Norge.

Undersak: Kan vinne «klassisk Oscar»
Fredag deler det engelske klassiske musikkmagasinet Gramophone ut sin prestisjetunge Gramophone Award for årets beste cd, og Leif Ove Andsnes er en av seks finalister. Han har allerede mottatt prisen innen konsertkategorien for fjorårets Grieg/Schumann-plate, hans tredje Gramophone-pris, men selve topprisen har han til gode å sanke inn.

Da prisvinnerne ble offentliggjort 2. september, ble Andsnes’ plate introdusert av roeren James Cracknell. Han sammenlignet Grieg- og Schumann-konsertene med egg og bacon og fish’n’chips.

– Han mente at Grieg og Schumann-konsertene svært ofte blir spilt sammen, for Grieg stjal så mye fra Schumann – og derfor ligner de ganske mye på hverandre. I så fall må Mozart-konsertene tilsvare en toast med appelsinmarmelade eller kanskje et wienerbrød, ler Andsnes.