Kategorier
Skjønnlitteratur

Barnslige klassikere

Siden bloggen er på barnebokkjøret om dagen: Når leste du sist en klassiker fra verdenslitteraturen? Finn deg en i barnebok-klær.

Jeg har aldri lest så mange litterære klassikere som da jeg var 8-12 år gammel. I dag er de begravd under et centimetertykt lag støv i bokhylla, men den gang slukte jeg Charles Dickens, Jules Verne, Daniel Defoe, Mark Twain, Robert Louis Stevenson og Alexandre Dumas i rasende tempo.

Takket være Gyldendals GG-bøker, som fôrte meg opp på en diett av farefulle eventyr – i eksotiske land i en fjern fortid. De var som regel grovt forenklet og forkortet, men jeg var lykkelig uvitende om at noen anonyme forlagsslusker hadde omdøpt Phileas Foggs assistent Passepartout til Smart eller at de hadde barbert bort intrigene i Greven av Monte Cristo, Huckleberry Finn og Den hemmelighetsfulle øya så bare det blodige skjelettet sto igjen.

Da jeg flere år senere forsto hva som foregikk, følte jeg meg snytt. Men etter at jeg for noen år siden slet meg gjennom de over 800 sidene av Charles Dickens’ originale David Copperfield kom jeg på helt andre tanker. Jeg ble faktisk takknemlig for at jeg hadde blitt lost utenom all langhalmen og overlatt til den tabloide essensen i historien. Sannheten er jo at jeg aldri i verden ville ha lest disse klassikerne om de ikke var nedgradert til barnelitteratur.

Samtidig viser den stemoderlige behandlingen av disse eventyrlige litteraturklassikerne at vi fortsatt sliter med å ta dem på alvor som en del av litteraturhistorien. For mange av dagens barnebokklassikere ble skrevet for et voksent publikum, men dersom du vil lese Robinson Crusoe eller Tsarens kurer uforkortet må du til engelskspråklige serier som Penguin Classics.

Foretrekker du å lese på norsk må du til barneavdelingen, der du finner bøker med ulike forhistorier. Heidi av Johanna Spyri var en barnebok, men både Tarzan og Greven av Monte Cristo var føljetonger for et voksent publikum. Hector Malots Frendeløs var opprinnelig en fransk geografibok, mens Lewis Carrolls Alice i eventyrland i dag regnes som en surrealistisk klassiker.

I dag er det Aschehougs Berømte bøker-serie som holder tradisjonen ved like etter GG-bøkene, og forlaget er langt mildere i sin omgang med kniven. Alle kjenner historien om Tarzan, men BB-utgaven av Tarzan – Apenes konge er faktisk første gang historien i sin helhet er samlet mellom to permer på norsk – som barnebok. Dessverre er det få som gjør som Kagge Forlag, som gjorde Mark Twains mesterlige Tom Sawyer og Huckleberry Finn tilgjengelige i en utgave som var helt tro mot originalen – og med egne forord som setter bøkene inn i en sammenheng.

Opprinnelig publisert i Ny Tid.

Av oyvindholen

Father, journalist, author, and journalist in D2/Dagens Næringsliv (www.dn.no).

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..