Kategorier
Musikk

Godspeed You! Black Emperors støysymfonier

Det var en gang at det canadiske støyrockensemblet Godspeed You! Black Emperor fylte Rockefeller. Nå er de tilbake med Allelujah! Don’t Bend! Ascend!, deres første album på ti år.

Hør den nye plata hos The Guardian, og mens du lytter kan du lese mine anmeldelser av Levez Vos Skinny Fists Comme Antennas To Heaven, Yanqui U.X.O. og sideprosjektet Set Fire To Flames.

Sjekk også ut Texas-bandet Explosions in the Sky.

Godspeed You Black Emperor!
Levez Vos Skinny Fists Comme Antennas To Heaven
Kranky Recordings/Tuba 2000

Det kanadiske nimannsbandet Godspeed You Black Emperor! har bygd opp et solid kultpublikum verden over med den lite tastaurvennlige debuten F A(1997) og den etterfølgende EP-en Slow Riot For Zero Kanada (1999). [2012-kommentar: 1994-kassetten All Lights Fucked on the Hairy Amp Drooling hadde jeg ikke hørt om før nå, men så var da utgivelsen begrensa til 33 kopier.]

Gruppas symfoniske støyrock henter næring fra Sonic Youths energi, Mercury Revs melankoli og kunstrockholdningen til Mogwai – dratt ut i laange mollstemte rockeinstrumentaler. Det hele bygges opp med seige, snikende crescendoer, som bruker god tid før de ender i voldsomt vakre støyklimakser. Det starter med varsom gitarplukking og vemodige strykere, før gitarflerret og en buldrende rytmeseksjon tar over. Innimellom bryter elektronisk avfall inn; dialog, støy, sangbrokker og samples .Dette bør spilles høyt!

Levez Vos … er tydelig innstilt på et liv som vinylplate, den består av fire spor med varighet av en LP-side; igjen delt opp i enkeltstykker med titler så lange at de ville fylt opp denne anmeldelsen.

Godspeed er et band det både er lett å like og mislike. På sitt beste bygger gruppa opp hjerteskjærende vakre støysymfonier, men på den annen side blir man fort smålei av det noe forutsigbare med gruppas musikk. Men du vet liksom ikke helt hvor du har Godspeed, og det fascinerer igjen. Er dette ni gravalvorlige mennesker eller peker de litt nese til lytteren?

Uansett; Levez Vos … byr på 87 minutters musikk det er vanskelig å forholde seg likegyldig til – og høydepunktene er gnistrende deilige for lyttere uten støyfilter. Neste rockeskritt for deg som akkurat har fordøyd Radioheads Kid A.

Godspeed You! Black Emperor
Yanqui U.X.O.
Constellation/Tuba 2002
5/6

En gang iblant kommer album så sterke at de nærmest tømmer sjangeren de opererer i for innhold og mening. Levez Vos Skinny Fists Comme Antennas To Heaven av kanadiske Godspeed You Black Emperor! var et slikt mesterverk at det nesten har umuliggjort å videreføre den melodiske, støyende og lettere symfoniske støyrocken band som Mogwai gjorde kjent. Godspeed skapte et fullendt mesterverk med episk instrumentalrock som ga en lang rekke rike assosiasjoner, og siden har all lignende musikk bare fått meg til å tenke på Godspeed.

Nå er oppfølgeren her, og da er spørsmålet om Godspeed selv klarer å hamle opp med sine egne standarder – og om kollektivet har gjort andre forandringer enn å flytte utropstegnet i bandnavnet.

Ved første gjennomlytting griper ikke Yanqui U.X.O. tak på samme måte som forgjengeren, men gir du den tid kommer den skånselløst krypende under huden din med en slik støyende skjønnhet at det nesten gjør vondt.

Dette er 90-tallets støyrock i møte med 70-tallets symforock, og bedømmer du musikken ut fra klassiske komposisjonskritikker blir dommen heller lunken. Godspeed bruker velkjente triks; en ustanselig bruk av tiltagende og avtagende volum, klare kontraster mellom det lavmælt minimalistiske og støyende maksimalisme og i bunn og grunn ganske enkle og mollbaserte melodiføringer. Men musikken har en slik assosiasjonsvekkende dybde og skjønnhet i seg jeg med mine usle tastetrykk ikke makter å beskrive, og resultatet blir musikk som får deg til å skape stadig nye mentale filmer.

Kanskje ikke feel good-filmer, men en mektig opplevelse er det uansett.

Set Fire To Flames
Telegraphs In Negative / Mouths Trapped In Static
Fat Cat/VME 2003
4/6

Det var en plan Olsenbanden ville ha rygget unna i skrekk: Ta 13 musikere, sperr dem inne i en låve på en forlatt bondegård og ta opp musikken som følger av minimalt med søvn og maksimalt med rusmidler. Set Fire To Flames feiler, snubler og slenger om seg med gode og dårlige ideer, men få band kan begå like spennende feilskjær. Og når det klaffer, som i det 15 minutter lange skrekkfilmcrescendoet ”In Prelight Isolate” blir det magisk.

Kjernen i Set Fire To Flames springer ut fra Godspeed You! Black Emperor, og det er mange likhetstrekk mellom de to Montreal-kollektivene. De opererer begge i et instrumentalt univers av støy, sår skjønnhet og guffent mørke, men Set Fire To Flames benytter seg i større grad av konkrete lydopptak, abstrakte kollasjer og flytende improvisering. Dette dobbeltalbumet er perfekt for deg som synes Yanqui U.X.O. ble en trygg reprise på gamle bragder fra Godspeed, men som på Flames-debuten Sings Reign Rebuilder fra 2001 er det øyeblikkenes magi og ikke helheten som er kollektivets store styrke.

Opprinnelig publisert i Dagsavisen.

Av oyvindholen

Father, journalist, author, and journalist in D2/Dagens Næringsliv (www.dn.no).

3 svar på “Godspeed You! Black Emperors støysymfonier”

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..