Einar Økland slår et slag for en glemt del av norsk kunsthistorie: Maleboka.
Einar Økland er en mann med mange hobbyer, noe rundt 80 bokutgivelser siden debuten i 1963 er et bevis på. Én av interessene er malebøker for barn, og boken Norske malebøker: Læremiddel, kunstformidling, tidtrøyte og lokkemiddel er et resultat av over 40 års samling og kartlegging av hva som finnes av norskproduserte malebøker.
Det er en glemt del av norsk kulturhistorie som Økland nå presenterer mellom to permer, og han viser blant annet hvordan forlagene brukte kunstmalere, avistegnere, arkitekter, postkorttegnere, tegneserieskapere og reklametegnere i disse heftene, som ofte bare var på åtte eller seksten sider. Per Krohg, Harald Damsleth, Thorbjørn Egner, Odd Harrong, Paul Lillo-Steenberg og Eyvin Ovrum er blant de mer kjente navnene som dukker opp.
Ofte har både forlag og trykkere regnet disse utgivelsene som så lite viktige at de har oversett avleveringsplikten til Universitetsbiblioteket, slik at mange av utgivelsene i Øklands samling ikke finnes i offisielle registre. Økland skriver for øvrig i forordet at han drømmer om en utstilling med norske malebøker: « Ei historisk utstilling med internasjonalt tilfang kunne dessutan vist korleis maleboka har kome inn i den moderne kulturen og utvikla seg der.»
Opprinnelig publisert i D2.
Øyvind Holen 