Drum’n’bass-mesteren Teebee

Torgeir Byrknes, alias Teebee, har holdt det gående i verdenstoppen i drum’n’bass siden 1996. I dag driver han plateselskapet Subtitles Music, og denne uka ga han ut All or Nothing, sitt andre album i samarbeid med engelske Calyx. Det hele feires på Blå i morgen.

Her er mine anmeldelser av Black Science (1999) og The Legacy (2004). Mer om drum’n’bass her.

1. Ny Tid-sak om The Legacy fra 2004.

Har du hørt om Torgeir Byrknes alias Teebee? Neppe, men bergenseren er en av Norges største internasjonale musikalske suksesser de siste årene. Han skal ha solgt over 370.000 plater i løpet av fem år, i hovedsak tolvtommers vinylplater. Han er en hyppig gjenganger på nominasjonslistene til internasjonale dj- og produsentpriser, han har remikset Brandy, Missy Elliott og Nils Petter Molvær, har 200 reisedøgn i året, spiller på klubber i Japan, USA, Europa og Australia og snuser på en Hollywood-karriere.

Hvorfor har du da ikke hørt om ham? Fordi han har spesialisert seg innen sjangeren drum’n’bass.

Fra punk til prog
”Trommer og bass” sang Pelle Parafins bøljeband tidlig på 80-tallet. Drum’n’bass oppsto som ”jungle” tidlig på 90-tallet, snuste på mainstreamsuksess midt på 90-tallet, og lever i dag i beste velgående i undergrunnen.

1995 var det store året for drum’n’bass og ikke minst 29 år gamle Clifford Price alias Goldie. Sjangerens første superstjerne var kjæresten til den eksentriske islandske popstjernen Bjørk, og fikk for alvor uttelling for sin innsats i den engelske klubbverdenen da drum’n’bass plutselig glødet hetest på trendbarometeret. Goldie ga ikke ut sjangerens første album, men den doble cd-plata Timeless (1995) tok fenomenet for alvor opp fra undergrunnen.

Bare noen år senere var drum’n’bass redusert til utvaska bakgrunnsmusikk i bilreklamer, mens Goldie ble dumpet av Bjørk, og gikk på trynet med det pretensiøse oppfølgeralbumet Saturnzreturn (1998) – som blant annet inkluderte en 45 minutter lang hyllest til mora si. Drum’n’bass hadde gått fra punk til prog i løpet av tre år.

Hissige rytmer
Historien om Goldie er betegnende hvis du så drum’n’bass fra overflaten, men nå [2004] har sjangeren faktisk vært med oss i rundt 15 år – og viser ingen tegn til å forsvinne.

Da den oppsto som ”jungle” tidlig på 90-tallet var musikken kjennetegnet av hiphoprytmer i dobbel hastighet, seig bass i halvparten av hastigheten og hissig reggaeinspirert rap. Jungle sto fram som en fusjon av hard techno, hiphop og dancehall, og var de første årene forbeholdt en strøm av singleutgivelser med kort levetid på Londons mange klubber og piratradiostasjoner.

Etter som musikken utviklet seg ble den sterkere farget av jazz og r&b, skiftet navn til drum’n’bass og utviklet seg gjennom en eksplosjon av singler, fylt ut med trendsettende album fra artister som A Guy Called Gerald, Luke Vibert (alias Plug og Wagon Christ), Photek, 4Hero, Omni Trio og Squarepusher.

De hissige rytmeløpene har alltid vært sjangerens signatur, og ble etter hvert tatt i bruk av så forskjellige artister som hiphopbandet The Roots, elektronikaeksentrikeren Aphex Twin, popgruppa Lamb og instrumentaltrioen Red Snapper. Drum’n’bass-rytmene ble snart den nye svenneprøven fra trommeslagere innen alt fra impro til jazz, samtidig som sjangeren drum’n’bass fortsatt holdt seg i live.

Sta og konservativ
I 2004 står drum’n’bass fram som en sta, vital, egenrådig og noe konservativ onkel i klubbverdenen, noe Norges fremste representant for sjangeren, Teebee, til fulle er med på å sementere på sitt tredje album The Legacy.

Teebees mørke og stemningsfulle klubbmusikk skaper en suggererende helhet. Det høres ut som science fiction-lydspor dersom du er drum’n’bass-nykommer, men som et tilbakeblikk til 90-tallets undergrunnsscene om du er en kjenner.

Han gjør fint lite for å få drum’n’bass opp fra undergrunnen, og byr på få overraskelser eller brudd med sjangerens konvensjoner. Isteden viser han til fulle hva han er god for som stilsikker og elegant produsent, og med en medfølgende miks-cd som bonus gir Teebee utvilsomt et spennende innblikk i en musikksjanger som nekter å forsvinne.

10 anbefalte drum’n’bass-album
* A Guy Called Gerald: Black Secret Technology (Juicebox 1995)

* 4Hero: Parallell Universe (Reinforced 1995)

* Goldie: Timeless (FFRR 1995)

* Plug: Drum’n’Bass For Papa (Blue Planet 1996)

* Red Snapper: Prince Blimey (Warp 1996)

* LTJ Bukem: Logical Progression, Level 1 (Good Looking 1997)

* Roni Size: New Forms (Talkin’ Loud 1997)

* Squarepusher: Hard Normal Daddy (Warp 1997)

* Photek: Form & Function (Science 1998)

* Grooverider: Mysteries of Funk (Higher Ground 1998)

2: Osloposten-anmeldelse av Black Science fra 1999.

Teebee & K
Black Science
Beatservice Records/Voices Of Wonder 1999
4/6

Duoen Teebee & K serverer til tider strålende mørk drum’n’bass på historiens andre norske drum’n’bass-plate. (Her er den første.)

Torgeir Byrknes (Teebee) og Kjetil Dale Sagstad (K) har siden 1996 syslet med drum’n’bass, musikkformen som parrer seige bassganger med breakbeats i dobbel hastighet. Resultatene har vist seg på internasjonale plateselskaper som Moving Shadow, R&S og Rugged Vinyl, og bergenserne har også gjort seg bemerket på klubbscenen i Oslo.

Albumdebuten Black Science spenner fra sval kafé-drum’n’bass til mørkere toner, med visitter innom trip hop og electro. Arven etter Kraftwerk og 80-tallets electro er til tider svært tydelig («Moonraker»), og Black Science har til tider et konservativt drag. Teebee & K skjeler kanskje vel mye til den engelske drum’n’bass-scenen slik den hørtes noen år tilbake. Aggressiviteten og reggaeinspirasjonen fra sjangerens barndomsår er ikke tilstede, i stedet satses det på skakke og grisete rytmer, dyp bass, skumle molltoner og mystiske samplinger.

«Mindshadows», «Soul Hunter» og «Wallace & Gromit» er knallspor, og helt klart det beste av norsk drum’n’bass jeg har hørt. Men Black Science lider av mangel på helhet og virkelige overraskelser, og de 70 minuttene rommer en del dødkjøtt som gjør platen til en litt for seig affære.