Breaking Bad i D2

Les om mitt møte med Bryan Cranston og Aaron Paul fra tv-serien Breaking Bad i dagens D2.

Bonus: Les hva rapperen OnklP, diktatorekspert Mikal Hem og postdoktor Margrethe Bruun Vaage mener om Walter White nedenfor.

Tre om Walter White
Mikal Hem, forfatter av boken Kanskje jeg skal bli diktator.
– Er det likhetstrekk mellom Walter Whites vei til toppen av det kriminelle hierarkiet og diktatorens metoder?

– Et klart fellestrekk er oppblåst selvbilde. Som Walter White, ser ofte diktatorer på seg selv som redningsmenn. White selger metamfetamin for å etterlate penger til familien når han dør. Diktatorer tror som regel de er uunnværlige og at nasjonen ikke klarer seg uten deres styre. Utover i serien blir White mer og mer opptatt av å være på toppen av gangsterhierarkiet og den beste narkotikaprodusenten, hevet over andre menneskers normer og regler. På samme måte oppfatter diktatorer seg selv nærmest som guddommelige, hinsides rett og galt.

– Brutaliteten er også et fellestrekk. Mens White begir seg inn i den kriminelle verden, må han bli stadig mer voldelig for å holde hodet over vannet. Det samme gjelder diktatorer. De møter politisk opposisjon med vold, fordi de ser volden som et nødvendig onde. Etterhvert blir brutaliteten så naturlig, at den ikke oppfattes som umoralsk.

Walter White og Jesse Pinkman har fått en ny partner-in-crime.

Pål «OnklP» Tøien, rapper og «Breaking Bad»-fan.
– Hva er det som er så fascinerende med Walter White, og holder du fortsatt med ham?

– Det som fascinerer meg med Walter White er den evige transformasjonen fra den mest nerdete kjemilæreren til den kaldeste morderiske narkobaronen. Han som egentlig bare mente godt! En fæl fyr, han der Heisenberg, derfor elsker jeg han. Og ja, jeg holder med ham fordi jeg heier alltid på the bad guys! Men det kan ikke ende godt!

Margrethe Bruun Vaage, postdoktor i filmvitenskap.
– Hva er det med Walter White? Har vi noen gang sett en hovedperson i en tv-serie som starter som saktmodig helt og ender opp som hjerteløs skurk?

– Walter White starter som «vanlig menneske», men utvikler seg nokså raskt til en antihelt som livnærer seg ved å lage dop – men som vi allikevel liker og heier på. Tilskuerens sympati for Walter settes deretter stadig mer på prøve, men det interessante med «Breaking Bad» er hvor lenge tilskuerens sympati faktisk strekker seg – noe seriens skaper, Vince Gilligan, selv også har blitt overrasket over. Det sitter langt inne å erkjenne at den rollefiguren vi har fulgt i mange sesonger, som vi kjenner så godt, har krysset grensen for hva vi kan sympatisere med.

– «Breaking Bad» er dermed annerledes enn andre tv-serier, fordi seriens hovedperson går gjennom en så stor forandring, og sympatien med ham sakte, men sikkert bygges ned. På den andre siden kan dette sees som en lek med tilskuerens fascinasjon for antihelten. For mange tilskuere tror jeg det vil være forunderlig og tankevekkende at sympatien med Walter faktisk henger i så lenge som den gjør, og her ligger sannsynligvis også noe av forklaringen på antiheltens appell i dagens tv-serier.

Bonus: Hva gjorde Bryan Cranston før Breaking Bad?

Han spilte i komiserien Malcolm i midten.

Han spilte i reklamefilmer.

Flere her.

Og han hadde utallige biroller i forskjellige tv-serier.