Kategorier
Musikk

Kelly Clarksons designerrock

Tida flyr, og Kelly Clarkson er allerede her med samleplata Greatest Hits: Chapter One. Det føles som om det var i forgårs at hun tapte mot Kurt Nilsen i historiens første og siste World Idol-konkurranse. Her er mine anmeldelser av hennes andre og tredje album.

Kelly Clarkson
Breakaway
RCA/SonyBMG 2004
4/6

Ashlee Simpson med sangstemme.

Etter furtetrynet hun satte opp da Kurt Nilsen stakk av med World Idol-seieren nyttårsaften 2003, vil American Idol-vinner Kelly Clarkson alltid slite i Norge. Men den lunkne mottagelsen av hennes andre album, som ble sluppet i USA allerede i november i fjor, er ufortjent.

Breakaway er kompetent designerrock i samme gate som Avril Lavigne, Marion Raven og Evanescence, og Texas-sangeren har da også fått hjelp av nettopp Lavigne, Max Martin og Ben Moody og David Hodges fra Evanescence på låtskriver- og produsentsiden.

I motsetning til Ashlee Simpson og diverse andre Idol-deltagere, kan Clarkson virkelig synge, og hun får vist hele Mariah Carey-registeret til fulle i de litt for mange balladene som preger albumet. Hun er best i fengende poprockere som «Since U Been Gone», «Gone» og «Walk Away», hvor hun er på høyde med Marion Raven. Leverer Jorun Stiansen noe i nærheten av dette, bør vi være godt fornøyd.

Kelly Clarkson
My December
RCA/SonyBMG 2007
3/6

Kelly Clarkson rocker hardt og skuffer litt.

Unnskyld, Kurt og Alejandro, men det er mer krutt i American Idol. I løpet av syv sesonger har det gitt oss en prisvinnende countryartist (Carrie Underwood), en bestselgende postgrønsjer (Chris Daughtry), en musikalstjerne (Fantasia Barrino) og en Oscar-vinnende skuespiller (Jennifer Hudson). Men Kelly Clarkson, den første vinneren, er fortsatt størst, med 18 musikkpriser og 8,4 millioner solgte album i USA. Hun har også 20 uker på VG-listen å vise til.

Det er store forventninger til damens tredje album, men nå er tydeligvis tiden inne for å tømme systemet for grums. My December er Clarksons sinte, småbitre og personlige emo/grønsjalbum, med tekster som «tired of everything around me» og låttitler som «Hole» og «Judas».

Det går ikke så bra når Clarkson flørter med programmerte rytmer og Evanescence-aktig drama, men hun redder skuten fra havari med garanterte hits som «Never Again» og de ektefølte balladene «Maybe» og «Sober».

Opprinnelig publisert i Bergens Tidende.

Av oyvindholen

Father, journalist, author, and journalist in D2/Dagens Næringsliv (www.dn.no).

2 svar på “Kelly Clarksons designerrock”

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..