Papa Roach: Solide kakerlakker

Numetalbandet Papa Roach nekter å gi seg, og har i høst gitt ut The Connection, deres åttende album siden debuten i 1997. Her er min anmeldelse av 2002s fine Lovehatetragedy.

Papa Roach
Lovehatetragedy
DreamWorks/Universal 2002
4/6

Papa Roach viser seg fram som et band med vilje og evne til å utvikle seg på sitt tredje album, etter at de overraskende slo gjennom med angstfylt numetal med Infest fra 2000.

Lovehatetragedy er en ganske annerledes plate enn gjennombruddet. Frontmann Jacoby Shaddix skriver de samme angstfylte tekstene, men som Korn på Untouchables har Papa Roach tatt flere skritt vekk fra kombinasjonen av rap og rock som kjennetegner numetal.

Låter som «Time and Time Again» og «She Loves Me Not» minner mest om forgjengeren, men paletten er blitt betraktelig utvidet siden sist – med spor av emo, energisk punkrock og klassisk hardrock. På sitt beste har Papa Roach noe av variasjonen og lekenheten som preget et band som Faith No More for et drøyt tiår siden.

Noen svake låter trekker ned, men sterke spor som «M-80 (Explosive Energy Movement)» og «Decompression Period» bør til og med kunne overbevise retrofikserte rockesnobber om at Papa Roach ikke er et band å kimse av.

Opprinnelig publisert i Dagsavisen.