Med Goldenheart har Dawn Richard laget 2013s beste album – så langt. Hør smakebiter her.
Jeg kommer tilbake med et større intervju med henne i neste nummer av musikkmagasinet Eno, men i mellomtiden kan vi se tilbake på hennes første album med jentegruppa Danity Kane. Jeg var vel like lite imponert av gruppa da, som jeg er imponert av solokarrieren hennes nå.
Danity Kane
Danity Kane
Bad Boy Records/Warner 2006
2/6
En Vogue uten sjel, The Pussycat Dolls uten hits.
Debutalbumet til Danity Kane vippet Christina Aguilera ned fra førsteplass i USA, og Aguilera svarer med å ta med de fem jentene med på vinterens USA-turné – sammen med The Pussycat Dolls. Men selv om Danity Kane er flinkere til å synge enn Nicole Scherzingers venninner, kommer de sørgelig til kort i konkurransen om å levere hits med personlighet og glimt i øyet. Da har det vært viktigere å skrive lange takkelister.
Kvintetten er plukket ut av Sean «P. Diddy» Combs i realityserien «Making the Band», og følger i fotsporene til O-Town og Da Band. Dessverre ender de opp som nok et eksempel på Diddys falmende interesse for musikkbransjen, og resultatet ender i glemmeboken sammen med andre Bad Boy-artister som 112, Carl Thomas og Cassie.
Dette er preget av middelmådighet i alle ledd, fra bandnavn og innpakning til venstrehåndsarbeid fra stjerneprodusenter som Timbaland, Rodney «Darkchild» Jerkins og Scott Storch.
Opprinnelig publisert i Bergens Tidende.
Ett svar på “Dawn Richards grusomme fortid”
[…] har intervjua r&b-stjerneskuddet Dawn Richard over fire sider, og i tillegg har jeg skrevet åtte sider om kanskje det definitive grungebandet, […]