Da Audrey Horne fikk bronse i NM i tungrock

Fredag 25. januar slipper Audrey Horne sitt fjerde album, Youngblood. Her er min anmeldelse av 2005s debutalbum, da jeg ga dem bronseplassering i en sterk norsk rockevår. Mer om NM i tungrock 2005 her.

Audrey Horne
No Hay Banda
Dogjob/Tuba 2005
4/6

Fire ting du trenger å vite om Audrey Horne:

1: De lider av en tung David Lynch-fiksering. Bandnavnet er hentet fra Sherilyn Fenns sexy rollefigur i Twin Peaks, mens albumtittelen (spansk for «det er ikke noe band») er lånt fra Rita i gåtefulle Mulholland Drive.

2: Bandet består av Tom Cato Visnes (Gorgoroth), Torkjell Rød (Sylvia Wane), Arve Isdal (Enslaved), Herbrand Larsen (Enslaved), Kjetil Greve (Deride) og Thomas Tofthagen (Paul Di’Anno).

3: De spiller ikke black metal, men tung og melodisk hardrock inspirert av 90-tallshelter som Faith No More, Alice In Chains, Tool, Fu Manchu og Soundgarden.

4: I et vanlig norsk hardrockår kunne dette vært årsbeste, men i 2005 ligger både El Caco og Stonegard et hestehode foran.

No Hay Banda låter mektig og storslagent fra første sekund; og sikkert for glatt for fansen i miljøet bandet springer ut fra. Men dette er noe helt annet enn grim black metal. «Dead» og «Deathhorse» minner om klassisk Faith No More, singelsporet «Confessions & Alcohol» er bandets Alice In Chains-låt, og ellers suser vi innom alt fra hissig ørkenrock til pompøs og dyster Tool-metal. Det låter veldig amerikansk , noe som utvilsomt har vært meningen.

Materialet ble spilt inn i Ear-shot Studio i Bergen, mens Joe Barresi har lagt siste hånd på verket i Los Angeles. Barresi er et navn å regne med i den tyngste rocken, men er mer en dyktig tekniker enn den superstjernen late norske journalister har gjort ham til etter å ha lest presseskrivet (Barresis mest lysende øyeblikk er som medprodusent for debutalbumet til Queens of the Stone Age og King of the Road av Fu Manchu).

No Hay Banda er en rå debut, men selv om det er proft til fingerspissene, mangler Audrey Horne litt personlighet og særpreg. Som med Soothing Torture av Insense tidligere i år sitter vi igjen med et band som legger seg tett opp til sine amerikanske forbilder, og der det virker som man har vært mest opptatt av å vise at dette er noe vi nordmenn kan like godt som amerikanerne. Når Stonegard og El Caco allerede har sluppet et uhyre sterke album i år, ender Audrey Horne på bronseplass i et svært tett vårkappløp. 7 poeng dersom skalaen hadde gått til 10.

Opprinnelig publisert i Bergens Tidende.