Glemt antologi 15: Magic Fantasy og Cosmix

Husker du fantasybladene Magic Fantasy og Cosmix? Ikke? De skulle surfe på suksessen til Harry Potter og Ringenes herre, men varte bare i henholdsvis åtte og tjue numre. Jeg skreiv om dem i BT-kommentaren «På jakt etter godbiter» i 2002.

(Flere glemte antologier her, her, her, her, her, her, her, her, her, her, her, her, her og her).

Det norske albummarkedet er dødt og begravet, men godbitene finnes i flere seriehefter – for den som leter.

Mens norske tegneserier er i vinden som aldri før, er situasjonen langt dystrere for oversatte serier. Men flere gode tegneserier blir faktisk oversatt, men det krever detektivarbeid av høy klasse å finne frem til dem.

Ta seriene til Jean van Hamme, den kanskje mest populære nålevende serieforfatteren på det fransk/belgiske markedet. I Frankrike selges serier som Kodenavn XIII, Largo Winch og Thorgal i albumopplag på 300.000-500.000 eksemplarer, men her i Norge presenteres eventyrene som biserier i Agent X9 og Fantomet – forminsket til heftestørrelse og ofte i svart/hvitt. I Agent X9 går for tiden Largo Winch-albumet «Golden Gate» som føljetong, mens «Jotnenes land», et album i fantasyserien Thorgal, går i Fantomet.

Det blir langt fra like stas som albumutgivelser, men seriene er utvilsomt noe av det beste som finnes på det norske markedet – så la oss være glad for at Egmont oversetter seriene. Men et soleklart alternativ for de av oss som ikke er så stø i fransk er å anskaffe seg de danske albumutgivelsene.

Apropos Fantomet, en annen klassisk fransk albumserie er også vekt til live som biserie i bladet til Ånden som går. Science fiction-serien Linda og Valentin av Pierre Christin og Jean-Claude Mézières var en banebrytende serie da den debuterte for 20 år siden, og var også en av spydspissene i Cappelens store tegneseriesatsing på midten av 80-tallet. Etter noen få album tok det brått slutt, men fra nyttår har serien gått som biserie i Fantomet – nå sist med albumet Skyggenes ambassadør.

Men det finnes også andre godbiter enn franske albumserier på det norske heftemarkedet. I år startet Egmont Serieforlaget opp Magic Fantasy, i et håp om å hive seg på fantasybølgen etter Harry Potter og Ringenes herre. Og bladet starter passende med Neil «Sandman» Gaimans serie Books of Magic, om tenåringen Timothy Hunter – som minner mistenkelig om en viss Harry (som ble «født» senere). Serien er fabelaktig tegnet av talenter som John Bolton og Charles Vess, men bærer et visst preg av å være en veiviser til den magiske delen av forlaget DCs superheltunivers. Langt fra Gaimans beste serie, men verdt å sjekke ut bare for tegningenes skyld.

Books of Magic skal etterfølges av serier fra det suksessfulle amerikanske fantasyforlaget CrossGen, som etter bare to års drift gis ut i hele 30 land.

Egmont satser også på mørk fantasy med Cosmix, en fusjon av heftene Witchblade og Darkness. Disse seriene utgjør grunnstammen i annethvert nummer, plusset på med serier som Lara Croft: Tomb Raider, No Honor og Rising Stars. De fleste seriene er preget av en ganske enkel dataspillvirkelighet med yppige damer og muskuløse damer, men serien «Midnight Nation» av J. Michael Straczynski og Gary Frank skiller seg positivt ut med spennende historier og effektiv dramaturgi [2013-kommentar: Det er absolutt verdt å spore opp den amerikanske boka som samler Midnight Nation.]

Der de fleste av heftene på dagens seriemarked er en solid blanding av skitt og kanel, er det fortsatt Bladkompaniets Magma som byr på den sterkeste helheten. Den kullsvarte humoren i Preacher og den intelligente fantasiflukten i Sandman utgjør et meget sterkt fundament, med flere underholdende biserier i tillegg. Nytt i de siste numrene er superheltserier fra Marvel Comics, nærmere bestemt Black Widow fra satsningen Marvel Knights – en linje serier som forsøker å gi en mer moderne vri på superheltmytene, med varierende, men ofte underholdende  resultat.