They Might Be Giants har nettopp gitt ut Nanobots, duoens 16. album (eller er det nummer 15?) siden debuten i 1986. Selv synes jeg de er kriminelt undervurdert, et band som i likhet med Sparks, Ween, Tenacious D og Flight of the Conchords er blant de beste i bransjen til å kombinere bra humor og god musikk.
Men jeg har aldri skrevet ett ord om gutta, så da får vi høre på litt musikk isteden. Vi begynner med den aller første låta jeg hørte, «Ana Ng», visstnok det vanligste navnet i telefonkatalogen i New York.
For videre lytting anbefaler jeg spesielt albumene Lincoln og Flood.
Og, ikke minst:
Øyvind Holen 