To av de siste postene på bloggen har begge sneid innom Steven Johnsons bok Everything Bad is Good for You, så da kan jeg like greit legge ut min første tekst om denne tankevekkeren.
Endelig er den her: Boka som overbeviser deg om at bøker ikke er så viktige.
Hvor mange ganger har du skottet bort på bokhylla og fått dårlig samvittighet for å kaste bort tida foran tv-skjermen? Her er løsningen: Les Steven Johnsons Everything Bad is Good for You: How Today’s Popular Culture Is Actually Making Us Smarter, så kan du hive de uleste bøkene og kose deg foran skjermen med verdens beste samvittighet.
Johnson serverer et herlig forsvar av populærkulturens nedre regioner, og argumenterer overbevisende for at spill og tv ikke er en enveisbillett til mental havregrøt – men noe som blir stadig mer intellektuelt stimulerende. Han leker seg med tanken om en verden der dataspill ble oppfunnet før bøkene, der vi kanskje ville ha hørt slik kritikk: «I spill engasjeres barna i en levende, tredimensjonal verden fylt med bevegelige bilder, musikk og lyder. Bøker er bare ord på en side.»
Dataspill gjør oss smartere, og hjelper oss å analysere og løse hverdagslige utfordringer, mener Johnson. De fleste er enige om at sjakk skjerper hjernen, men ingen kritiserer spillet for en tynn historie og et snevert militaristisk tema. Slik går ofte kritikken av dataspill, men det er spill med komplekse historier og endeløse muligheter som selger best, spill som Sim City og Civilization. Den interne utviklingen er også eksplosiv, bare sammenlign «historien» i PacMan med dagens Grand Theft Auto.
Det samme gjelder for tv, der The Sopranos og The Simpsons setter ny standard for kompleksitet. 25 år med avanserte tv-serier i ånden etter banebryteren Hill Street Blues har trimmet hjernene våre, slik at vi i dag takler fortellergrep som tidligere var forbeholdt avantgardefilmen. Johnson er ingen naiv optimist, men innrømmer at det finnes søppel i alle medier. Problemet er at populærkulturens søppel ofte settes opp mot kunstens bautaer, mens det innen alle medier finnes hjernetrimmere. Dette er også blitt lønnsomt, for når vi skaffer oss spill og tv-serier til odel og eie velger vi ofte det som gir best valuta for pengene – for eksempel avanserte tv-serier som Seinfeld og Six Feet Under, som står seg både etter andre og tredje gjensyn.
Neste gang hjernen krever tv-tid eller et voldelig spill, velg The Apprentice framfor The Fear Factor, 24 framfor Law & Order og Grand Theft Auto framfor Quake, råder Johnson. Det viktigste er hva slags hodebry hjernen får servert, og nettopp derfor foreslår han halvt spøkefullt å merke kulturprodukter på bakgrunn av mentale utfordringer og ikke vold og sex.
Men ikke kast bøkene riktig ennå. Johnson valgte tross alt boka som medium for å få fram sine synspunkter. Han ville fått problemer med et dataspill.
Opprinnelig publisert i Ny Tid i 2006.
Øyvind Holen 
Ett svar på “Steven Johnson: Den smarte popkulturen”
[…] I boka Everything Bad is Good for You leker Steven Johnson seg med en parallell verden, der dataspill ble oppfunnet før bøkene, og ser for seg bekymrede foreldre og lærere: «Å lese bøker er en kronisk understimulering av sansene. I motsetning til spillenes tradisjonsrike verden – som engasjerer barna i en levende, tredimensjonal verden, fylt med bevegelige bilder og musikalske bakgrunner, kontrollert av komplekse muskelbevegelser – så er bøker bare døde ord på en side. Bare en liten del av hjernen aktiveres når man behandler det skrevne ord, mens spill iverksetter hele skalaen av menneskelige sanser og muskler.» […]